Carlsen forteller at han har vært engasjert i, og jobbet med, problemstillingen lenge. Han har blant annet jobbet på en kampanje med temaet for Kari Traa og «Bruk hue»-kampanjen for Telenor. Han har også personlige erfaringer med netthets.

- Jeg har selv skrevet meninger om for eksempel Donald Trump og Sylvi Listhaug der kommentarfeltet har sklidd rett ut på ekstreme høyreving. Slike kommentarer biter ikke veldig på meg, men jeg synes jo selvfølgelig ikke det er noe hyggelig, og jeg skjønner at det kan være ekstremt tungt for de som opplever det kontinuerlig. Det er rett og slett en forsøpling av det offentlige rom som vi må kjempe for å beskytte, sier Carlsen.

Nå håper han blant annet å kunne utvikle løsninger som kan spore opp og blokkere ut netthaterne, og at initiativet vil bidra til at politikere tar et større ansvar i å bekjempe netthets.

- Dette er et enormt stort problem som har tusen innganger. Vi må starte med et innsiktsarbeid for å finne ut av hvem disse netthaterne er – er de sosiale tapere med dype problemer som må løses annerledes, eller er det større enn som så? Jeg frykter jo sistnevnte, sier Carlsen.

- Så gjelder det å anvende teknologi og kunstig intelligens for å spore de opp, og holde dem ute. Tilgjengeliggjøre hvem trollene er – for vi vet jo at troll flest sprekker i lyset. Det finnes massevis av innganger til dette økende problemet som samfunnet ikke har klart å ta ordentlig tak i, sier han.

Fagfolkene han hittil har hentet inn via Facebook-innlegget, har bakgrunn fra blant annet rekruttering, teknologi, kommunikasjon og entreprenørskap.

- De fleste som melder seg til noe slikt på bakgrunn av et Facebook-innlegg må ha en kraftig motivasjon, og da vil det komme noe bra ut av det, tenker jeg. Jeg håper at vi allerede i desember måned vil ha noe konkret å jobbe med. Om det blir i form av en holdningskampanje, teknologiske løsninger eller nye selskaper, vet jeg ikke. Men jeg håper vi kommer opp med noe som blir et ordentlig bidrag. Det blir veldig spennende.

- Hvorfor har man enda ikke greid å utvikle løsninger som gjør det vanskeligere for folk å drive netthets?

- Jeg tror det er fordi det er et sammensatt problem på mange områder. Vi vet ikke engang nok om hvem nettrollene er. Etter at Trump ble president så vi hvordan netthets bredde om seg og ble godtatt, til og med i vår egen regjering og Storting. Da må man begynne å ta til motmæle! Men jeg tror også det handler om at hvordan algoritmer bidrar til at vi oftere møter folk av samme mening som oss selv. Teknologien har mye med dette å gjøre. Fordi det er et sammensatt problem vil det nok kreve flere løsninger, sier Carlsen.

Organisasjonene som har meldt seg til Carlsens prosjekt er Amnesty og Antirasistisk senter. Sistnevnte har vært sentrale i å få netthatere fengslet for drapstrusler og ekstrem sjikane.

Nå ønsker de å jobbe med Carlsen for å skape nulltoleranse for hatefulle ytringer på nett.

- Det er i aller høyeste grad behov for en kampanje nå. Jeg mener at den halvoffentlige debatten på sosiale medier heller har blitt styggere enn bedre de siste årene, og det er mye i sosiale medier som bør være mulig å bli kvitt. Hatkrimrapportene fra Oslopolitiet tilsier at få trusler fra sosiale medier blir anmeldt, noe som er rart, for der fins det jo så mange av dem, sier Rune Berglund Steen, daglig leder ved Antirasistisk senter, til Kampanje.

- Så nå har vi to ambisjoner: Å bli kvitt det straffbare voldelige innholdet som jeg ser på som kun et ønske om å skade motdebattanter, og at samfunnet skal utvikle en nulltolernase for den type ytringer – både de ulovlige og de som nødvendigvis ikke er straffbare, men som skrives for å spre hat og rasisme, sier han.

- Har dere troen på at man kan bli kvitt nettroll helt?

- Nei, men jeg tror vi kan komme mange hakk lenger enn der vi er i dag. Det handler ikke bare om å engasjere politiet, men jeg tror vi er nødt til å få folk til å forbinde netthat med straffbare forhold. På samme måte som man ikke kan stjele, kan man heller ikke si at man vil voldta og drepe noen i sosiale medier. De fleste som blir anmeldt for slike forhold sier fort at de angrer på det de gjorde. Vi trenger at samfunnet tydeliggjør hva som ikke er greit, sier Berglund Steen.

- Gjør vi nok i dag for å redusere netthets?

- Nei, på ingen måte. I dag har vi én krimgruppe i Norge som spesifikt jobber med hatkriminalitet. De har i lengre tid ikke engang hatt egen jurist. Da vil jeg kalle samfunnets innsats for middelmådig. Vi klarer jo ikke engang å få bukt med hatkriminaliteten mot Utøya-ofre! Potensialet for forbedring er virkelig betydelig, sier han.

Også Amnesty peker på underfinansiering av det norske politi som en av hovedårsakene til at det ikke gjøres nok i kampen mot netthets. 

- Amnesty mener netthets er den aller største trusselen mot ytringsfriheten vår i dag. I første omgang er det viktig for oss å jobbe opp mot statsbudsjettet for økte midler til politiet og etterforskning av hatmeldinger. I tillegg til dette ønsker vi å være med på Carlsens samtenkning rundt tekniske løsninger, og at flere aktører går sammen om å ta regien på dette feltet tenker vi er avgjørende for å lykkes, sier Tale Hungnus, samfunnssjef i Amnesty.

Preben Carlsen har siden Trigger-exiten jobbet fulltid i sitt nye selskap Folk, som han tidligere har betegnet som «Norges første problemverksted». Kampen mot netthets er imidlertid et personlig initiativ og skal ikke ha noe med Folk å gjøre, ifølge Carlsen.  

- Jeg tipper vi kanskje kommer til å bruke arenaen til Folk, men dette er ikke et Folk-prosjekt med formål om å tjene penger på å løse samfunnsproblemer. Dette er et initiativ i regi av meg selv. Og hele problemet løser jeg neppe på egenhånd. Det er ikke for sent å melde seg på arbeidsgruppen, sier Carlsen.