Katastrofe-resultater for TV-produsenter - tjener knapt penger

Det norske film- og TV-produksjonsmarkedet kan ved første øyekast se ut som det har hentet seg inn igjen etter kalddusjen for noen år siden drevet av Viaplays mislykkede strømmesatsing og store sparepakker i TV-kanalene. I en fersk oversikt Kampanje har gjort over rundt 40 produksjonsselskaper, kommer det frem at omsetningen nå vokser kraftig. Samlet for hene TV- og filmproduksjonsbransjen nærmer omsetningen seg fire milliarder kroner. Sammenlignet med 2023-omseningen er veksten på hele 800 millioner.

Det er en kraftig bedring sammenlignet med sist Kampanje tok temperaturen på denne bransjen. 

PREMIUM

PREMIUM

TV-omsetningen stuper med over 600 millioner: - Frykter det blir verre

Men bak tallene skjuler det seg på beste dramavis, en annen og mørkere historie.

- 2024 var et år der bestillinger gjort for flere år siden ble levert. Utfordringen nå er at det er lite bestillinger ute og det vil medføre at både 2025 og 2026 blir tøffe år for mange. Uten produksjoner på gang blir det krevende å vise til god økonomi, sier toppsjefen i Rubicon, Ivar Køhn, til Kampanje.

Han peker også på at et annet faktum. Det er blitt færre jobber til folk som jobber med film- og TV-produksjon.

- Det går jo rykter om at det er 30-40 prosent færre folk i bransjen og vårt inntrykk er at folk er på jakt etter jobb, sier Køhn.

- Viaplay-lageret er tømt 

For etter noen helt ville år der strømmekonsumet gikk i taket og den nordiske strømmetjenesten Viaplay fyrte på alle sylindre, sa det plutselig brått stopp med dyrtid, sparepakker i TV-husene og ikke minst den svenske strømmekollaps. Viaplay-toppene måtte starte garasjesalg og dramaseriene som var under produksjon ble plukket opp av internasjonale strømmegiganter og er nå på lufta mer eller mindre. 

- Markedet har nok stabilisert etter Viaplay-kollapsen. Men nå er Viaplay-lageret tømt og det kan jo bety at nytt innhold må produseres opp, sier Køhn.

TV- og filmroduksjonsbransjen er skrudd sammen på den måten at inntektene kommer det året serien eller filmen går på lufta. I tillegg blåser også flere store Netflix-produksjoner, som «La Palma» og «Milliardærøya», opp omsetningen ganske kraftig.  Netflix-produksjon «Marekors», bygd på bøkene om Jo Nesbø», gjør seg også gjeldene ettersom produksjonsselskapet bak serien, Pentagram inntektsfører 300 millioner kroner på 2024-regnskapet.

- Dramatisk nedgang 

Toppsjefen i Maipo, Synnøve Hørsdal, mener det ikke er noen grunn til å sprette champagnen.

- Det har vært en dramatisk nedgang i bestillinger av TV og drama, men det kommer ikke til å bli synlig i omsetningen før om en stund. Men dette merkes allerede både i selskapene og ute hos de ansatte, sier Hørsdal til Kampanje.

Hun leder ett av produksjonsselskapene som skjøt fart i 2024 takket være produksjoner som «Lykkeland» og kjærlighetsserien «Dates in real life», begge gikk på lufta i fjor på NRK.  Hun er i disse dager ute med både den politiske satirefilmen «Ingen kommentar» og boksefilmen «Team Havnaa»., men sier der lave antallet bestillinger der ute, preger bransjen.

- I fjor hadde vi tre spillefilmer og to TV-serier i fjor og da blir et veldig synlig på omsetningen det året. I år har vi en TV-serie, mens vi neste år har ingen produksjoner som vil bli særlig synlig på omsetningen. Det er dumt at vi ikke lenger har en nordisk strømmetjeneste som Viaplay, sier hun.

- Kanalene er engstelige 

Etter det mange kalte «en ny gullader i TV-bransjen» på begynnelsen av 2020-tallet, landet norsk TV- og film-bransje med et brak for noen år siden. Hørsdal sier det er lite som tyder på at det blir så mye bedre i årene som kommer.

- Det er trege prosesser og mange kanaler er engstelige for hva de skal lage. Særlig dramavolumet er lite. Flere av de store strømmeselskapene sier de skal gjøre mye, men de har ikke gjort noe særlig, sier hun. 

Selv om Hørsdal drev det som i 2024 var landets største film- og TV-produksjonsselskap med en omsetning på rundt 400 millioner kroner, sier hun folk er bekymret for fremtiden. 

- Når du møter folk i dag så er det mange som er utkikk etter jobb. Det er mange som sier «husk på meg da» når vi møtes, sier hun.

Katastrofe-marginer 

Oversikten til Kampanje viser også at det er svært krevende å tjene noe særlig med penger på å lage film og TV i Norge. Selv om det pumpes inn mer penger i produksjon, gir ikke det seg særlig utslag i økte marginer.

PREMIUM

PREMIUM

Dramakutt og nedtrykte TV-produsenter: - Du kan jo slå opp dotcom-bobla på Wikipedia

For å drive TV- og filmproduksjon i Norge betaler seg dårlig, og i snitt sitter selskapene igjen med to-tre kroner per omsatt hundrelapp. Av den totale overskuddspotten på 130 millioner kroner, er det i tillegg fire selskaper av totalt 40 som stikker av med over 100 av dem. Dermed blir det bare smuler igjen til de andre. 20 selskaper enten tapte penger eller gikk i null. 

- Hvorfor er det så vanskelig å tjene penger på å lage film og TV i Norge?

- Viaplay kom inn og boostet markedet med over 70 produksjoner også var de borte året etter. Det gjør noe med markedet. Kostnadene har gått opp, og når de først har gått opp er det ikke så lett å endre på satsene. Betalingsviljen har heller ikke gått tilsvarende opp, sier Hørsdal.

- Blir TV- og filmproduksjon noen gang veldig lønnsomt i Norge?

- Nei, veldig lønnsomt over tid blir det ikke. Enkelte prosjekter spesielt på film kan være veldig lønnsomt kan gjøre det bra, men det er lengre mellom de store tallene også på kino, sier Hørsdal.