PREMIUM
Denne uken har det stormet rundt forlaget Aschehoug etter at de erkjente å ha sendt inn fiktive spørsmål som har blitt besvart i Aftenpostens samlivsspalte med psykolog Frode Thuen.
Også VGs spalte med psykologene Sissel Gran og Catrin Sagen har mottatt spørsmål, og både Aftenposten og VG har nå avpublisert innleggene.
Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, var ikke særlig fornøyd og skrev i en kommentar at «det er synd at et stort norsk forlag bruker metoder som er egnet til å skade tilliten til det offentlige ordskiftet».
Onsdag valgte Aschehoug-sjefen å legge seg flat.
Men Morgenstern, byrået som står bak ideen, høster derimot lovord fra sine konkurrenter, som også mener at mediene må feie for egen dør.
- Jeg vil klassifisere dette som en veldig god idé, plantet i et veldig troverdig univers for det folk nå sikkert tenker er en veldig god historie. Reklame på sitt beste har blitt den reklamen ingen aner er reklame. Og da må noen bli lurt, mener kreativ leder i Tante Randi, Tore Woll.
Overfor Kampanje trekker han frem en rekke eksempler der reklame og markedsføringsstunt har «ført folk bak lyset». Blant annet da Solo sa de skulle lansere i USA eller da Plan Norge lanserte «Theas Bryllupsblogg» der en fiktiv 12-åring skulle giftes bort til 37 år gamle Geir.
I begge tilfeller bet både norske og utenlandske medier på.
- Reklame som ikke fremstår som reklame fører folk bak lyset så de kan føle noe, bli rørt eller begeistret, fortsetter Woll.
Han forstår samtidig at Aftenposten ikke liker å bli ført bak lyset, og at Aschehoug ikke liker å fremstå på denne måten.
- Men gjør man slike ideer, så er det katt og mus-leken. Reklamen gjemmer seg der den vanligvis ikke blir funnet, for å skape en reaksjon. For ikke så mange år siden ble «content» funnet opp, skapt av mediehusene selv for å få flere penger i kassa. Jada, de var merket, men utformet tett opp til det redaksjonelle. Hensikten var å føre leseren bak lyset, så hen trodde at innholdet var en troverdig artikkel, poengterer Woll.
Han tror også mange er klar over at spalter om sex og samliv ikke alltid tar utgangspunkt i ekte hendelser.
- Svaret kan jo uansett hjelpe et annet og ekte menneske. Som tekstforfatter og reklamemann så synes jeg dette var en skikkelig bra idé, og vi tåler at grensene utforskes. For min del var dette godt innafor.
Kreativ leder i Per Høj, Øyvind Waage, synes kampanjen virket spennende og morsom, og skulle gjerne sett fortsettelsen.
- Jeg lurer på hvor de hadde gått videre. Det ble vel sagt at det skulle være en terapittime, men hvordan skulle det foregått? Og hvordan skulle folk fått vite at det var en kampanje? spør Waage.
Han forteller videre at han har forståelse for at Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen reagerer, men mener samtidig at redaktørstyrte medier kan starte med å feie for egen dør.
- Jeg kan forstå at de er avhengig av tillit og at det er en bekymring. Samtidig slipper de til de kommersielle blant annet gjennom denne Wolt-podkasten. De har stadig vekk kommersielt innhold som ligner det redaksjonelle. De sitter litt i glasshus synes jeg, sier Waage.
At innsendelsene til samlivsspalten i Aftenposten kan bli innsendt anonymt er et annet punkt som får Waage til å reagere.
- Appellen skal være at dette er problemer som gjelder mange og som folk kan relatere til. Utenom denne, kan det jo være historier som dukker opp i disse spaltene som ikke er ekte. Jeg tenker at det ikke er så farlig om det er fiktivt, så lenge folk kan kjenne seg igjen i problemene, sier Waage.
Reklameveteran og partner i Supernordic Creative Studio, Erik Heisholt, ble inspirert til å skrive sitt eget leserinnlegg til Frode Thuen i Aftenposten. Der spør han om bør skille seg fra reklamebransjen og forteller at saken har gjort ham forvirret.
- Når er det et stunt, eksperiment eller «utforskning av grenser»? Hvem «eier» da grensen? Betyr det å utfordre konvensjoner, også å bryte publikums tillit?» skriver Heisholt i kommentaren sin.
Svaret sitter han ikke på selv.
- Her er jeg jammen ikke sikker, sier Heisholt til Kampanje og fortsetter:
- Det er en interessant debatt og det er klokt tenkt av Aschehoug og Morgenstern, men spørsmålet er hvor man må stoppe den kloke tenkningen og reflektere over hva det betyr når den kloke tanken kommer ut. De er sannsynligvis selv overrasket over reaksjonene, sier han.
