Schibsted knuste konkurrent - nå skrur Ryssdal ned pengebruken

For første gang kunne konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted ønske børsanalytikerne velkommen til Akersgata 55 da Schibsted presenterte sitt kvartalsresultat i dag. Schibsted har i en årrekke holdt til et steinkast unna, i Apotekergata 10. Men at Schibsted er kommet under samme tak som døtrene, mediehusene VG og Aftenposten, gjorde ikke stort inntrykk på de fremmøtte analytikerne. De kom for å få siste nytt om Schibsteds internasjonale rubrikksatsing.

Og i dag kan Ryssdal fortelle analytikerne at konsernet skal bruke mindre penger på investeringer i rubrikkmarkedet. Schibsted skjærer ned investeringene i rubrikk fra 78 millioner euro eller 760 millioner kroner i 2017 til 40-50 millioner euro eller 400-500 millioner i år. Det tilsvarer en nedgang på 35-50 prosent. Det har så langt ikke bidratt til noen begeistring i aksjemarkedet. Av de mest omsatte selskapene falt Schibsteds A-aksjer aller mest på Oslo børs torsdag. Nedgangen på 5,4 prosent skyldes et svakere kvartalsresultat enn ventet.

Ryssdal forklarer kuttene i investeringene slik:

- Vi reduserer investeringene fordi disse rubrikk-virksomhetene går bedre. Et eksempel er vår satsing i Brasil, som har gått fra å være et investeringsobjekt med underskudd til å gå med overskudd og som nå finansierer seg selv, forteller Ryssdal til Kampanje.

Børsfall etter grilling

Schibsted drar ned investeringene bare ett år etter at konsernet fikk juling i aksjemarkedet som følge av høy sigarføring i rubrikkmarkedet. Analytiker Preben Rasch-Olsen kom med uvanlig krass kritikk av Schibsted-ledelsen under tilsvarende kvartalspresentasjon for ett år siden. Både konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og finansdirektør Trond Berger måtte tåle ubehagelige spørsmål om hvorfor Schibsted hadde giret opp investeringene, tross løfter om det motsatte.

Til slutt spratt styreleder Ole Jacob Sunde opp fra første rad og smilte til analytikerne:

- Bare la meg fjerne enhver tvil, disse to mennene vet hva de driver med, sa Sunde og pekte på konsernsjefen og finansdirektøren.

Analytiker Preben Rasch-Olsen lot seg ikke berolige. Han hadde mer syrlig refs på lager:

- Jeg er sikker på at de vet hva de gjør, men jeg er ikke så sikker på om de vet hvordan de skal kommunisere med markedet. Forrige gang sa dere at investeringene ville gå ned signifikant i 2017, nå sier dere ikke det. Så jeg spør da om dere kommer til å investere mer enn det dere varslet om?

Les mer: Griller Schibsted-toppene etter store digital-investeringer

Ble hardt straffet

I dag kom Ryssdal med en bittelitt syrlig, men munter hilsen til børsanalytikerne. Det ble i alle fall oppfattet slik blant enkelte i dress på tilhørerbenken i VG-auditoriet.

- Noen av dere likte ikke at investeringene gikk ned mindre enn det vi hadde regnet med. Denne gangen sier vi at de investeringene blir på 40-50 millioner euro.

Overfor Kampanje forklarer Ryssdal sin kommentar til fjorårets reprimande.

- Vi sa at vi fra 2016 til 2017 skulle investeringene gå signifikant ned. De gikk så ned med 10-15 millioner og da var det mange som mente at det ikke var nok. Det fikk vi en negativ reaksjon i markedet på.

Straffen Ryssdal sikter til var en børsnedtur som startet under tilsvarende resultatpresentasjon i fjor. Aksjemarkedet mislikte Schibsteds investeringslyst og aksjekursen nådde ikke gamle høyder før langt utpå høsten

- Men grunnen til at investeringene ikke gikk ned ytterligere var at vi svarte på endringene i markedet, særlig Let Go, som kom med kraftige angrep på oss, sier Ryssdal.

Let Go ga opp Norge

Schibsted møter ethvert angrep i sine rubrikkmarkeder med å bruke penger på produktutvikling, teknologi og markedsføring. Massiv markedsføring. Selv om Ryssdal i dag forteller markedet at pengebruken skal ned, så vil fortsatt aktører som Finn bla opp penger for reklamefilmer og annen markedsføring.

- I Finn fortsetter man å bruke mye på markedsføring. Jeg synes også Finn er veldig gode på reklame. Jeg har nettopp sett Finns nye reklamefilmer, de er bra!

Utfordreren Let Go har etter et kortvarig angrep tilsynelatende strukket våpen i Norge. Det har ikke Ryssdal noe imot.

- Jeg er fornøyd med at brukerne velger våre løsninger. Jeg er også fornøyd med Finn slår an blant ungdommen.

- Er det produktutvikling og økt reklametrykk som er og blir våpenet mot nye konkurrenter?

- Ja, generelt så er det slik. I det lange løp er det produktutviklingen som er viktigst, men våre investeringer i markedsføring de siste årene viser at det er reklame som skal til for å skape oppmerksomhet.

Les også: Går i strupen på Finn med Naspers-millioner i ryggen

Åpen for nye storkjøp

Selv om Ryssdal og Schibsted drar ned investeringene i markedsføring, så er fortsatt pengesekken åpen dersom oppkjøpskandidater dukker opp.

- Vi har sagt at Schibsted skal være med i den videre konsolideringen i markedet for classifieds. Det er en utvikling vi ønsker å være med på.

- Har Schibsted noen store oppkjøp på gang?

- Det kan jeg ikke kommentere, men vi ser hele tiden på nye muligheter i markedene.

Schibsteds europeiske rubrikksjef, Sondre Gravir, viste fram en skryteliste over Schibsteds nummer én-posisjoner i de internasjonale rubrikkmarkedene på dagens resultatpresentasjon. I noe av markedene må imidlertid Schibsted tåle å være nummer to, som for eksempel i det svenske rubrikkmarkedet for bolig. Der er Schibsted-eide Blocket bak markedslederen Hemnet, en pengemaskin Schibsted forsøkte å kjøpe for 1,5 milliarder kroner. Handelen havarerte da det svenske konkurransetilsynet sa nei, noe som fortsatt er smertefullt i Schibsted.

- Ja, jeg beklager fortsatt at vi ikke fikk kjøpt Hemnet.

- Har dere gitt opp bolig som nummer én-posisjon i Sverige?

- Nei, vi har ikke gitt opp, men vi må legge en annen, langsiktig plan. Realistisk sett har Hemnet en veldig sterk posisjon, så vi må velge en annen tilnærming og finne andre konsepter.

- Er det å bygge opp noe selv?

- Ja, det kan det være.

Les mer: Schibsted dropper milliardoppkjøp

Lendo på vei til kontinentet

Under resultatpresentasjonen i februar fortalte Rolv Erik Ryssdal at Schibsted har høye ambisjoner om eksport av låne- og finanstjenesten Lendo til større land i Europa. Det kan bli en så betydelig satsing at mediekonsernet ønsker å dele kostnadene med en partner.

- Vi vurderer dette nå og kommer med flere nyheter på neste kvartalspresentasjon, sier Ryssdal nå.

Schibsted Vekst kjøpte seg først inn i svenske Lendo i 2009. I 2010 økte Schibsted andelen fra 46 prosent til 97 prosent av selskapet for 92 millioner svenske kroner. Lendo hadde i de ni første månedene i 2010 driftsinntekter på nærmere 40 millioner svenske kroner, en vekst på 250 prosent sammenlignet med samme periode i 2009.

Så har det bare gått oppover i rekordfart. I 2015 omsatte Lendo totalt for 282 millioner norske kroner i Sverige, Norge og Finland. I 2016 gikk omsetningen opp til 454 millioner og så ny rekord i 2017 med 699 millioner, en vekst på 54 prosent fra året før. 450 av de snaut 700 millionene i fjor sto det svenske markedet for, så et par hundre millioner i Norge, og rundt 50 i Finland. Inntektene vokser betydelig i alle de tre landene. Driftsmarginene til Lendo har vokst fra 29 prosent i 2015 til 42 prosent i fjor.

Les mer: Schibsted-rakett med full fart mot milliarden: - Blitt den store stjerna