Ane Breivik i Unge Venstre sier hu gjerne skulle sett regnestykket på om statens informasjonsformidling har blitt skadelidende sett opp mot pengene man har spart. Flere av de offentlige virksomhetene Kampanje har vært i kontakt med frykter at regjeringens føringer gjør det vanskeligere å løse kommunikasjonsoppdrag – særlig ved ekstraordinære behov.

- Det spørs jo hvordan kuttene har blitt tatt, og hva slags regnestykke vi har. Om vi sparer penger, men offentligheten har fått mindre informasjon, så synes jeg ikke nødvendigvis vi kommer så godt ut av det, sier hun.

Hun mener PR-bransjen tidvis tilbyr tjenester det offentlige bør benytte seg av, det være seg alt fra krisehåndtering til promotering.

- Det er rett og slett ikke gitt at offentlig sektor får mer ut av å opprette en egen kommunikasjonsavdeling enn å hyre inn eksterne, sier Breivik.

Venstre-politikeren mener imidlertid at det «kan fint hende at det var greit å spare inn en liten slant på PR-tjenester», men at det må utvises moderasjon.

- Dessverre har vi en finansminister som ikke klarer å utvise moderasjon på andre områder. Vinninga går opp i spinninga, slår hun fast.

Heller ikke PR-bransjen selv synes besparelsene er imponerende, noe som klart til syne i en sak tidligere denne uken.

Les også: Reagerer på nye funn om statlige PR-kutt: - Framstår som slag i tomme luften

Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av finanskomiteen, Heidi Nordby Lunde, mener hele «kampen mot konsulentbransjen» bunner i en  manglende forståelse fra regjeringen av bransje og behov. Hun peker samtidig på at faste stillinger like så godt kan trekke budsjettene opp. 

- Dette er tullete symbolpolitikk som stigmatiserer en hel bransje og de statlige virksomhetene som er smarte nok til å bruke dem (konsulenter, red. anm.) i stedet for å ansette folk de ikke egentlig har bruk for på lang sikt, sier hun til Kampanje.

Hun trekker frem Folkehelseinstituttet som eksempel:

- Det hadde vært dumt å nekte Folkehelseinstituttet å bruke penger på nødvendig konsulentbruk og informasjonskampanjer under en global, dødelig kampanje, som å ansette et titalls kommunikasjonsrådgivere i faste stillinger i FHI for å dekke det vi vet ville være et midlertidig behov, sier Lunde.

Under pandemien i 2021 brukte Folkehelseinstituttet 15,9 millioner kroner på ekstern kommunikasjonshjelp. I «normalåret» 2022 falt dette til 3,9 millioner kroner. 

- Det blir ikke billigere for staten å ha folk i hele, faste stillinger dersom behovet er situasjonsbestemt og midlertidig. Og dersom man bruker penger på noe man ikke har behov for, så er det dyrt uansett om det er faste ansettelser eller konsulenter på midlertidig oppdrag, sier hun.