Trædal deler videre at de har flere teknologer og designere på huset som bruker kunstig intelligens i sitt dagligevirke, og oppfordrer til økt bruk av verktøyet. 

- Vi deler kunnskap og høster erfaringer. Det er liten tvil om at dette er en gamechanger i markedet. En bedrift som har 30 utviklere som er gode på AI-verktøy er mer verdt enn en bedrift med 200 utviklere som ikke er det. Så konkurransefordelen nå ligger i å ta det i bruk, mener han. 

Byråsjefen forteller at de største fremskrittene er at de kan bruke mer tid på å tenke løsninger og være kreative, mens de sparer tid på repetetivt arbeid, kontroll og annet manuelt arbeid.

- Det betyr at vi kan levere bedre løsninger raskere av høyere kvalitet. Studier i tidligfasen viser at både forfattere og programmerere oppnår 35-50 prosent økning i produktivitet med AI, samt høyere tilfredshet på jobben. Så mulighetene er store. Nå handler alt om å få hele organisasjonen til å lære. Så nå setter vi alle kluter til i et opplæringsopplegg på Try-huset, sier han.

Les også: - Kommer kunstig intelligens etter byråjobbene våre nå?

Også i mediebransjen er fascinasjonen stor.

- Jeg tror at dette kommer til å bli et nyttig verktøy for alle i bransjen allerede i år, men kanskje spesielt for næringslivsjournalister, sier Anders Lie Brenna, redaktør i Energi Watch. 

Han har selv en programmeringsbakgrunn og har brukt kunnskapen sin til å teste teknologien opp mot redaksjonelle arbeidsoppgaver, og har hatt nytte av det.

- Det jeg synes er mest spennende med ChatGPT-4, og som ikke er åpent tilgjengelig for alle, er at den klarer å lese bilder, og at den kan gi støtte for lange tekster. I presentasjonen viser OpenAI et eksempel på hvordan tekstroboten kan lese en graf og regne ut tallene i grafen. Det høres helt banalt ut, men dette vil være revolusjonerende for næringslivsjournalistikk, sier han.

Brenna anslår at redaksjonen deres leser minst hundre sider med rapporter daglig. Denne jobben kan tekstroboten effektivisere.

- Det betyr at vi som journalister har mye større sjanse for å skrive en god sak på kort tid. I dag bruker vi gjerne en dag på å få ut nyheten, også tar det ofte en til to dager før vi kan komme med en grundig rapportering. En journalist med dette verktøyet vil kunne levere kvalitet raskere, mener Brenna.

Selv om han er positiv til utviklingen, mener han at tekstroboten fortsatt har noen begrensninger.  

- Den har tidligere hatt problemer med hallusinering og har vært anklaget for å være en lystløgner. Dette påstår selskapet at de har redusert. Selv om dette er et svært nyttig verktøy, har det nok sine begresnnger og vil ikke kunne erstatte en journalist. Journalistikk er et yrke på lik linje som en håndverker. Jo bedre verktøy vi har, desto mer effektive blir vi, men man kan ikke overlate jobben til verktøyet, sier han. 

Kommunikasjons- og teknologirådgiver Hans-Petter Nygård Hansen har tidligere skrevet mye om kunstig intelligens og generativ intelligens og forteller Kampanje at den nye versjonen av ChatGPT vil endre på alt i bransjen.

- Lanseringen av denne teknoligien er et historisk øyeblikk. I fjor høst holdt jeg et foredrag om at denne teknologien ville bli tilgjengelig på et tidspunkt. De fleste ristet nok på hodet og lo av det. Dagen etter det ble tilgjengelig, så var det et Jesus-øyeblikk på nivå med internett i 1995 og Iphone i 2007, forteller han. 

Ifølge Open AI gjør GPT-4 det bedre enn ChatGPT på testene som brukes for å godkjenne amerikanske advokater – og på prøver som brukes i en biologi-konkurranse for skoleelever. Tekstroboten kan også skrive både sangtekster og skuespill, og kan angivelig også kopiere brukerens personlige stil ved utforming av tekster.

- Her kan medarbeidere hente inn svært komplekse tekster på forskjellige språk, og be tekstroroboten lage en oppsummering på norsk, som til og med ni-åringer forstår. Det er et eksempel på at avstanden mellom science fiction og science facts blir kortere, sier Hansen og legger til: 

- Det er en tilvenning for folk flest å akseptere at dette er kunstig intelligens på svært høyt nivå, og samtidig forholde seg til at den ikke har selvbevissthet. Det virker så ufattelig nært. Tekstroboten er en trussel for byråer som tror de kan klare seg uten denne formen for kunstig intelligens, og et fortrinn for de som forstår hvordan de skal leve side om side med teknologien, avslutter han.