BTs kulturredaktør forteller at han ofte går forbi Fisketorget, men at han sjeldent handler der da «ingenting appellerer».

- Mathallen kunne jeg brukt mer, men Fisketorget er å pløye seg gjennom seg gjennom horder av turister og slitne campingboder, sier han. 

For ordens skyld, Mathallen ble bygget i 2012 ved siden av Fisketorget og utgjør ett innendørs helårsmarked, som skal være en forlengelse av Fisketorget. Det ble bygget for å lokke flere bergensere til torget, men tidligere undersøkelser har vist at det har vært vanskeligere enn først antatt. 

- Hvordan vurderer du omdømmet til Fisketorget i dag?

- Jeg tror det er mange turister som kommer dit og Fisketorget er jo en kjent attraksjon, men tenk så fint det kunne vært med fine uteserveringer med et åpent fint torg. I stedet er det måker og gatekjøkken-mat i skjønn forening. Bruk heler pengene på å tenke hva man kan få til, i stedet for hvordan vi kan selge det vi har i dag med finere slagord, er Kihls oppfordring. 

- Hvilket inntrykk tror du bergensere flest har av Fisketorget?

- Jeg tror nok mange bergensere ser på Fisketorget som et sted mest for turister og som et ganske slitent område i byen. Det er litt sørgelig fordi det ikke lever over opp til sin gamle storhet.

Trond Albert Skjelbred er partner og medeier i det Bergen-baserte PR-byrået Apriil PR. De var selv inne og hjalp Fisketorget i 2012, da torget også fikk innendørslokalene kalt Mathallen. Han forteller at torget har blitt debattert av og på i mediene de siste 20 årene, men selv har Skjelbred et litt varmere syn på torget enn sin sambygding Jens Kihl. 

- Vi har en rekke merkevarer som bergensere er glad i, og som vi elsker å mene noe om. En ting du ikke får i den byen her er likegyldighet, vi mener noe om absolutt alt, sier han til Kampanje.

- Hvordan vil du vurdere omdømmet til Fisketorget blant bergensere i dag?

- Det er et grådig godt spørsmål. Jeg handler veldig sjeldent på Fisketorget, og jeg tenker at det er veldig mye dyrere der enn det trenger å være. Men det er ikke sikkert det er rett. Medieomtalen de siste årene har handlet mye om pris og vi liker det som er ekte, men vi ønsker ikke å betale for mye for det. Det er viktig at Fisketorget ikke blir en turistfelle, men at det også kan oppleves som genuint og ekte for lokale folk, sier han.

- Hvilke tips vil du gi Fisketorget og Bergen Kommune om de ønsker å styrke merkevaren og «brushe» opp på omdømmet?

- Beste merkevarebyggingen de kan gjøre er å tilby gode produkter til en fornuftig pris, og så må de finne ut hva Fisketorget er og hva de står for. Deretter så må det kommuniseres ut i de kanalene som er riktige for dem med tanke på hvilke målgrupper de vil nå: Er det bergenserne, Bergensregionen, tilreisende fra andre land eller Norge de ønsker å nå, spør han.

Rådgiver for Fisketorget ved Bymiljøetaten i Bergen, Mette Rekk Alsager, avviser at man med den nye kommunikasjonsavtalen ønsker å skjønnmale Fisketorget i Bergen. Hun peker på at det er en del av «Torgstrategien» som har som mål at Fisketorget skal være «relevant både for bergensere og turister».

- Fisketorget har vært gjenstand for kritikk og debatt i mange år, er det bakgrunnen for at dere nå trenger hjelp med å styrke omdømmet? 

- For oss handler dette hovedsakelig om en bevisstgjøring av alt Fisketorget har å by på, som et av byens beste og mest sentrale offentlige byrom. Vi ønsker å jobbe med kjennskap og bevisstgjøring av Fisketorget blant byens innbyggere og hva Fisketorget kan tilby, og gjøre det like relevant for bergenserne som for turistene, svarer hun.

Alsager opplever at Fisketorget har en sterk merkevare i dag, «spesielt ut mot de mange turistene som besøker Bergen», men hun synes også debatten om Fisketorget ofte er unyansert. 

- Vi tror det beste virkemiddelet er at bergenserne selv tar turen innom Fisketorget og Mathallen, så kan alle bedømme selv. Når det gjelder prisene, så er dette også markedsstyrt og henger sammen med kvaliteten på varene, men er ikke noe kommunen i utgangspunktet legger seg opp i, sier hun.

Hun påpeker samtidig at de tidligere har brukt svært lite penger på markedsføring av Fisketorget som byrom, og at de nå ønsker å kjøre fire kampanjer gjennom året, som vil inkludere betalte annonser i aviser og sosiale medier. 

- Når det gjelder synspunktet til Kihl, så er Bymiljøetaten godt kjent med de mange synspunktene som eksisterer rundt Fisketorget. Både den politiske prosessen med strategien for torget, samt diverse workshops i etterkant, har vært svært nyttige for oss i vårt løpende arbeid med å tilrettelegge for næring og aktivitet på torget, gir hun som et svar på kritikken fra BTs kulturredaktør.

Hun opplyser samtidig at de er i gang med å utvikle nye torgboder for utendørstorget, og sier at «når de nye bodene er på plass vil det gi Fisketorget et helt annet uttrykk».

- Det vil føre til en betydelig endring i det estetiske uttrykket på torgflaten, sier hun.