PREMIUM
I dag, tirsdag morgen, har den nye Netflix-dokumentaren «Rebel Royals: An Unlikely Love Story» premiere. Dokumentaren handler om kjærlighetshistorien mellom prinsesse Märtha Louise og og sjaman Durek Verrett som i fjor giftet seg i Geiranger.
Dokumentaren er regissert av Rebecca Chaiklin som tidligere har stått bak Netflix-fenomenet «Tiger King».
I dokumentaren er det ikke bare ekteparet som blir brukt som kilder, men også journalister fra norsk presse. Siri Berge-Christensen i VG og Tove Taalesen i Nettavisen er journalistene som intervjues i dokumentaren.
Generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Nybø forteller at også hun ble spurt om å bidra i dokumentaren.
- Jeg syntes det var vanskelig å skulle snakke om paret og gjøre opptak før selve bryllupet, så det ble ikke noe av.
Hun forteller at hun ikke ble forespeilet noen kontrakt, men mener det er uproblematisk at andre journalister og redaktører stiller opp i serien.
- Det må norske journalister og redaktører få lov til på linje med alle andre. De må få lov til å være åpne og det er derfor ikke noe galt i at de stiller. Jeg var selv i utgangspunktet innstilt på å stille opp, sier hun.
Som nevnt stiller VG-journalist Siri Berge-Christensen opp i dokumentaren. Til Kampanje forklarer redaksjonell leder i VG Rampelys Randi Midtskog at VG stiller opp i dokumentaren fordi de ønsker å være et åpent mediehus og derfor ser på det som naturlig å svare på spørsmål fra andre medier.
Ifølge Journalisten ble også Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen intervjuet av Netflix. Han ble deretter forelagt en taushetskontrakt han ikke skrev under på, og intervjuene med Se og Hør-sjefen er ikke å se i dokumentaren.
- Hadde jeg skrevet under på den avtalen hadde jeg blitt bundet på hender og føtter, og ikke hatt mulighet til å gjøre jobben min eller kommet med noe kritikk, sier Andersen til Journalisten.
VGs Rampelys-sjef sier til Kampanje at de ikke skrev under på en taushetserklæring.
- I forkant av opptakene ble vi forelagt en taushetserklæring (NDA). Denne signerte vi ikke - og formidlet svaret til produksjonsselskapet. Da selve intervjuet ble gjennomført, fikk våre medarbeidere forelagt en ny standardkontrakt som benyttes for å kunne bruke intervjuene i en filmproduksjon. Denne skrev vi under på. I ettertid registrerer vi at kontrakten inneholder punkter som går lenger enn det som var nødvendig.
Utover dette ønsker ikke Midtskog å svare på spørsmål om selve dokumentaren, innholdet i den, eller hvorvidt VG mener dokumentaren er et redaksjonelt eller kommersielt verk.
Det har ikke lyktes Kampanje å få en kommentar fra Nettavisen.
Reidun Nybø forklarer at hun vil se dokumentaren før hun uttaler seg om den. Det gjelder også om hun ser på dokumentaren som redaksjonell eller kommersiell.
- Jeg kommer ikke til å ha sterke meninger om en dokumentar jeg ikke har sett. Det blir helt feil av meg, men at det kan bli en debatt i etterkant kan godt hende.
Hun understreker at hun allerede i fjor, rundt bryllupstider for Märtha og Verrett, uttalte seg om hva hun tenkte om at norsk presse ikke fikk innpass til bryllupet.
- Det var problematiske sider ved at prinsessen og Durek Verrett ikke slapp offentligheten til, men kun Hello! Magazine og produksjonsteamet til Netflix. Dette har jeg uttalt meg om tidligere, men akkurat hvordan denne dokumentaren er laget skal jeg ikke ha sterke meninger om, sier hun og fortsetter:
- At norske journalister er interessante kilder forstår jeg godt. Jeg vil tenke at det er fordi medienes fremstilling har relevans og at forholdet mellom paret og mediene er et tema i dokumentaren. Jeg tenker det er positivt at journalistene bidrar og at produksjonen ikke bare lener seg på synspunkter fra paret.
Både Märtha Louise og Durek Verrett uttaler seg sterkt kritisk om pressen i dokumentaren. Verrett uttaler blant annet at pressen er «villains», altså skurker på godt norsk.
- Hva tenker du om at pressen ligger an til å få den rollen i dokumentaren?
- Hvorvidt det er uttrykket for hele holdningen i dokumentaren vet vi ikke enda, men at Durek har et problematisk forhold til pressen trenger man ikke et produksjonsteam for å vite. Det har han vært åpen om og han står fritt til å ha holdninger til presse som alle andre.
Hun forteller at hun heller kan kommentere på påstander etter at hun har sett dokumentaren i sin helhet.
- Det er ikke tvil om at det har vært påstander om norsk presse, som pressen ikke kjenner seg igjen i, samtidig er det alltid interessant og lærerikt å lytte til folk som blir utsatt for stor medieoppmerksomhet, sier Nybø.
