Kommunikasjonssjef i Tine, Sindre Ånonsen, synes klimamerking er veldig spennende.

- Dette vil komme på et tidspunkt for alle produsenter. Tanken er ikke ny. Tesco, en butikkjede i USA, forsøkte dette for noen år siden, men det viste seg å være litt krevende så de gikk bort fra det. Orkla og Toro har jobbet med dette i Norge, og vi skal ha et møte med dem i slutten av denne måneden for å få en orientering om hvordan de har tenkt.

Ånonsen forteller at for noen år siden hadde Cicero inne som samlet internasjonale rapporter og brukte de vanligste modellene for å regne på utslippene.

- Utslippene per kiloprodusert melk ligger på rundt én CO2-ekvivalent. Det internasjonale snittet for melkeproduksjon er på 2,5. En av grunnene til at man kommer ut med lavere tall enn internasjonalt, er fordi Norge produserer både melk og kjøtt av kua, og da får du et lavere klimaavtrykk per kilo produsert melk, forteller Ånonsen.

Ånonsen forteller videre at de er opptatt av at en slik ordning må vurdere alle ut ifra de samme kriteriene.

- Hvis man skal ha klimamerking, må det være de samme faktorene man legger inn i et regnskap, hvis ikke ender du opp med å sammenligne epler og pærer. Hvis vi kan få til en ordning som regner på de samme faktorene for alle, så er det bra, sier kommunikasjonssjefen. 

 - Jeg kan ikke uttale seg om modellen som ligger til grunn for Oatly sitt regnestykke, men prinsippet om klimamerking er bra for det gir forbrukeren muligheten til å ta beviste valg, fortsetter han.

Nestleder i Forbrukertilsynet, Bente Øverli, mener det er bra med ordninger som gjør det lettere for forbrukere som ønsker å gjøre klimabevisste valg når de handler. 

- Informasjon om produkters klimaavtrykk kan være et godt verktøy for forbrukerne når de skal velge mellom produkter. Men tilstedeværelse av mange ulike merkeordninger på ett og samme felt kan på den annen side forvirre og villede forbrukerne. Dette kan særlig komme på spissen dersom de ulike aktørene beregner klimaavtrykk på ulik måte. Det er derfor viktig at man er åpen om kriteriene som er lagt til grunn for beregningen, og man må sikre at forbrukerne har et troverdig sammenligningsgrunnlag, sier Øverli til Kampanje.

- Markedsføringspåstandene, i dette tilfellet klimaavtrykket til produktet, må også kunne underbygges av undersøkelser som er utført av uavhengige instanser med anerkjent faglig kompetanse, legger hun til. 

Øverli vil også presisere at de ikke har vurdert Oatlys merkeordning konkret, men at de er kjent med at flere aktører innen dagligvarehandelen som ønsker å merke produktene sine med klimaavtrykk.

På spørsmål om hvordan Otley skal få forbrukeren til å skjønne hva som er et stort klimaavtrykk og hva som er et lite, svarer Martin Ringqvist følgende:

- Den eneste måten å få forbrukere til å forstå hva som er litt og hva som er mye, er å få flere matbedrifter til å slenge seg på. Og så håper vi som sagt på forbrukermakt, sier Ringqvist og legger til:

- Hvis ingenting skjer, vil vi ta det på oss selv å redegjøre for konkurrentenes avtrykk, noe vi nylig gjorde i Sverige i en kampanje som gikk under navnet «Spola Mjölken». Da ble det det virkelig liv, haha!

Oatly oppfordrer også hele bransjen til åpenhet rundt klimaavtrykk gjennom annonser med tittelen «Hey food industry, show us your numbers», etterfult av en forklaring av hvordan og hvorfor de merker produktenes klimaavtrykk.

- Er dette et «stikk» til konkurrentene som produserer ordinær melk?

- Dette er ikke et «stikk» mot meieriindustrien, det er et «stikk» til hele matvareindustrien. Men, meieriindustrien er sannsynligvis blant dem som har mest å tape på å rapportere sitt klimaavtrykk, sier Ringqvist.

Sindre Ånonsen svarer følgende da vi spør hva han syntes om oppfordringen:

- Det er kjempefin oppfordring. Også er det om å gjøre at vi får en felles forankret merkeordning hvor alle blir vurdert fra de samme kriteriene så forbrukere kan stole på regneskapet de blir forelagt, sier Ånonsen.

Han tror at så fremt merkeordningene måler ut ifra de samme kriteriene så vil forbrukerne etterhvert klare å navigere ut ifra de.

- Akkurat det tror jeg kanskje løser seg selv etter hvert som forbrukeren utvikler egen kompetanse på dette. Det er mange som er opptatt av det og alt henger sammen med alt når man skal vurdere tall opp mot hverandre. For planter handler det om hvor kommer plantene fra, hvor mye areal har man brukt for å produsere det, man vet jo at all matvareproduksjon er med på å fortrenge vanlig natur, også er det reiseveien, så det er mange ting som skal inn i et sånt regnskap, sier Ånonsen.