I Fritt Ords prisbegrunnelse skriver de at Khan i sine dokumentarer «evner å møte ekstremister konstruktivt fremfor å bringe dem til taushet. Hennes konfrontasjoner med militante aktivister, som islamister og nynazister, setter i gang endringer hos både ekstremistene og oss som ser filmene». 

- Det er viktig for meg å skape arbeid som gjør at vi forstår mennesker vi er uenige med og som står på den «motsatte siden». Bare slik kan vi forstå hvordan de ser verden. Det handler ikke om å unnskylde dem, eller om å sympatisere med dem, men om å forstå dem. Først da kan vi finne frem til felles løsninger, sier Khan.

Hennes to nye dokumentarfilmer, «Deeyah Khan i Trumps USA: Abortkrigen» og «Deeyah Khan i Trumps USA: Livet som som muslim», ble sluppet på tampen av forrige måned. Filmene er nå tilgjengelige i England og Norge (i NRKs nettspiller), og skal snart vises i resten av Europa, USA, Canada og Australia. 

- Hittil har reaksjonene vært veldig positive. Da jeg begynte å lage disse filmene, så var ikke planen at de skulle være en del av valgdekningen. Ideene var bare basert på to enkeltstående tanker eller spørsmål som jeg hadde, som jeg ville se dypere på. Både timingen og spredningen av korona gjorde det vanskeligere for meg å filme i USA, så  filmingen ble forsinket, og det endte med å bli en del av valgdekningen, forklarer Khan. 

Hun mener filmene er svært relevante fordi de dekker ekstreme bevegelser som har blitt normalisert i Trumps USA. 

- Ekstremismen har vokst over hele linja under Trumps styre. Både retorikken hans og måten han styrer landet på har bidratt til det, sier Khan. 

Hun beskriver det som skuffende og sjokkerende at Donald Trump fikk så mange stemmer som han gjorde. 

- Jeg vet at mange er begeistret for at Biden vant - vi er alle glade for at vi skal slippe å se ansiktet til Trump hver dag. Samtidig stemte 70 millioner mennesker på ham.  Og de forsvinner ikke selv om Trump forlater Det hvite hus. For Biden og for Harris, er dette det mest presserende. Hvordan skal de lykkes i samle folket, inkludert disse 70 millioner menneskene – over de neste fire årene, og kanskje åtte? Jeg tror at hvis de glemmer Trump-velgerne, så vil de ikke lykkes i samle et dypt splittet land. Da tror jeg vi har en «Trump 2.0» som kan tale til disse menneskene, i vente. Det er den store faren vi nå står overfor. 

Khan, som selv er muslim, har tilbragt de siste to årene i USA for å arbeide med filmene. Hun reiste tilbake til London i september – der hun har bodd siden hun var tenåring  – for å ferdigstille filmene. 

- Hva slags retning tror du USA vil ta nå, etter at Trump forlater Det hvite hus? Kan det muligens bli enklere å leve som muslim i USA?

- Jeg har pratet med flere muslimer de siste ukene og dagene. De føler en lettelse over at de endelig kan snakke med barna sine, og håpe på mer trygghet og forståelse. Endelig kan de fortelle barna sine at de også tilhører dette landet – og at de ikke er «the enemy within», slik Trump sier at de er. Dette er et viktig øyeblikk, og det kan skape mange positive muligheter. Samtidig er utfordringene enorme og vanskelige, sier Khan. 

Hun mener også at mange av dem hun møtte under arbeidet med «America's War on Abortion» kommer til å fortsette å ha det vanskelig i tiden fremover, til tross for at Joe Biden er pro choice.  

- Spesielt fordi de har erstattet Ruth Bader Ginsberg med en dommer som er anti-abort. De har oddsene mot seg, og trøbbelet Trump hadde mulighet til å skape, har han allerede skapt. 

Khan sier at USAs fremtid nå avhenger av om «Biden og Harris lykkes i å kapre bilen», for å styre landet i riktig retning. 

- For å få til det, må de lykkes i å inkludere Trump-tilhengerne i deres visjon av USA.  Hvis deres visjon av USA ekskluderer de menneskene, kommer man til å ha videre problemer med white supremacy som bobler under overflaten. Det kan bli langt verre. Mange tror at dette ble født og kom til live under Trump, men alt dette bygget seg opp igjen under Obama - fordi han var en svart mann, og en mann mange hadde fått for seg at var muslim. Trump plukket opp disse tendensene, og brukte det i retorikken sin, sier Khan. 

- Heller enn å slå ned på det, så kapitaliserte han på det. For så å helle bensin på bålet og å utnytte det, legger hun til. 

Khan sier at dersom hun hadde blitt spurt om hvem som kom til å vinne valget for et år siden, så hadde svaret vært Trump – uten å nøle. 

- Så skjedde covid-19 og drapet på George Floyd. Jeg filmet mange av Trump sine blodfans, og skjønte etterhvert at han mest sannsynligvis kom til å tape. Ikke fordi tilhengerne hans ble mindre forpliktet til ham, men fordi opposisjonen ble så aktiverte og ønsket å oppnå rettferdighet. 

Hun beskriver drapet å George Floyd – den afrikansk-amerikanske mannen som ble drept av en politimann, mens hendelsen ble filmet på mobilkamera – som hjerteskjærende. 

- Det var knusende å se Floyds siste pust bli tatt fra ham – ikke fra en tilfeldig kriminell, men fra en politimann. Samtidig var responsen inspirerende og bevegende. Det oppstod et ønske om å samle seg og et ønske om å gjøre noe med det. Overalt  var det mennesker i alle aldere, i alle farger, som ga beskjed om at denne type undertrykkelse og rasisme ikke er OK, og at vi står sammen mot dette, sier Khan. 

Hun mener de verdensomspennende demonstrasjonene som fant sted, er et tydelig tegn på at folk nå ønsker rasismen til livs. 

- Momentumet og tålmodigheten som kreves eksisterer, ihvertfall hos store deler av befolkningen i USA. Samtidig er spørsmålet hvordan man får politikere til å iverksette de nødvendige policyene, og hvilke endringer som må til i hvordan man driver politiarbeid. USA er ikke post-racial selv om Obama har styrt landet, sier Khan.

Les også: Kun Dagbladet har omtalt «drapet som ryster Danmark»: - Oppsiktsvekkende

Khan kommer også med en spesiell oppfordring til norske avis- og medieaktører om å gjøre reelt mangfoldarbeid. Slagord og gimmicks som «mangfoldsåret» er ikke nok. 

- Det begynner å bli latterlig og frustrerende at så mange mennesker og perspektiver utelates. Det er media som har makten til å fortelle menneskers historier. Vi er nødt til å forstå den makten vi har, insisterer hun. 

Hun sier at historiene som blir fortalt er viktige, og at måten de fortelles på, nesten er enda viktigere. 

- Hvem er det som snakker, og hvem forteller historiene? Å skape et mangfoldig medielandskap er ekstremt viktig for hvordan vi forstår hverandre som mennesker og som samfunn. Et større mangfold av stemmer er nødvendig. Det at man utelater perspektiver blir ikke nødvendigvis gjort intensjonelt, men det uintensjonelle skaper også skade. 

Hun understreker viktigheten av å speile folket i medievirkeligheten, noe hun mener Netflix og andre store internasjonale aktører har begynt å forstå. 

- Men leser man norske aviser, så kan det nesten se ut som at det bare bor hvite mennesker i Norge. Man taper virkelig på å ikke slippe til flere stemmer, sier Khan.

- Jeg prøver å gjøre min del, og det skal jeg fortsette med. Samtidig har jeg måttet kjempe frem min egen vei. Det var noe jeg lyktes med, fordi jeg var villig til å miste alt. 

Sammen med Fritt Ords pris, som utdeles 16. desember i Oslo, mottar Khan et stipend på 500.000 kroner. Hun sier at alle pengene hun tjener, eller mottar i støtte, investeres i arbeidet hennes. I tillegg til å drive produksjonsselskapet Fuuse og magasinet sister-hood – som fokuserer på muslimske kvinner verden over – driver Khan med digitale prosjekter online. 

- Alt jeg gjør, og alle pengene jeg tjener på filmene, går til neste prosjekt og neste film – det er derfor jeg ikke eier et hus eller ting. Det eneste jeg har er kameraer, humrer hun.

Khan sier til Kampanje at hun ikke enda har rukket å legge planene for sitt neste prosjekt, ettersom hun akkurat ble ferdig med sine to siste filmer. 

- Først må jeg hente meg inn etter å ha vært i USA de siste to årene. Jeg har hatt veldig lyst til å jobbe med en bok der jeg kan adressere og dele mer av tingene jeg har lært i løpet av de siste årene, mens jeg har snakket med mennesker i ekstreme grupperinger, og med menneskene disse gruppene har rettet hatet sitt mot, sier Khan.

- Når man jobber med filmer, er det bare en brøkdel av materialet som havner å skjermen. Jeg har lyst til å kunne dele av mer av detaljene og nyansene, avslutter Khan.  

Les også: Norske medier skrev nesten ikke om rasisme før mai i år - Aftenposten på omtaletoppen