Fredrik Solvang savner klasse i mangfoldsdebatten: - Medieledere har klumpet seg sammen i Ullevål Hageby

Onsdag var Fredrik Solvang til stede på en debatt i regi av Norsk Journalistlag (NJ) om mangfold i mediene. Det er spesielt ett perspektiv han savner når mangfold diskuteres i bransjen.

- Det er veldig lett at samtaler rundt mangfold sentreres rundt etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse. Det jeg tror hadde vært en mer hensiktsmessig ledetråd hadde vært å bruke klasse. Min erfaring er at da favner du også de gruppene jeg nevnte, men du får et mer systematisk syn på hvor det glipper, sa han fra scenen.

«Debatten»-programlederen viser til sitt eget arbeidssted, NRK, som et eksempel.

- Mine sjefer bor i Ullevål Hageby. De er naboer og venner med andre medieledere i Norge. De har klumpet seg sammen der. Hvis man innbiller seg at det ikke har betydning når man skal speile hele dette landet… Det har det, mener Solvang, som kunne legge til at han selv bor «flere steinkast unna», rett ved Frognerparken, til latter fra salen.

- Journalister vedkjenner seg ikke det

Overfor Kampanje forteller Solvang at konsekvensen er at det er middelklassen som får taletid i mediene.

- Vi har store problemer med å få den aller øverste fiffen i tale. Rikingene stikker til Sveits og vil ikke la seg intervjue. Så det er mellomsjiktet som i stor grad lar seg bli intervjuet som fagpersoner og andre kilder. Så bruker vi dessverre ofte de som tilhører de nedre klassene som typiske caser når vi skal ha frem et poeng. Gjerne når det lakker mot jul. Det er feil, mener han.

- I andre yrker som journalister gjerne vil sammenligne seg med, som advokater, leger og akademikere, er det i mye større grad allment akseptert at man tilhører middelklassen. Journalister vedkjenner seg ikke det. Det blir et problem hvis man ikke er bevisst egen klassetilhørighet. Første trinn i prosessen er å erkjenne hvor man selv hører til og hvordan det kan påvirke arbeidet, fortsetter han.

- Må av og til minne oss på den viktigste oppgaven

Solvang får støtte fra NJ-leder Dag Idar Tryggestad som tror det gjør noe med måten journalister snakker på dersom man ikke omgås eller kjenner noen som sliter økonomisk.

- Det er slutt på halvstuderte røvere i journaliststanden og vi må av og til minne oss på hva som er vår viktigste oppgave, å ta steget ned og løfte problematikk som angår dem som ikke har evne eller har noen til å snakke for seg, sier Tryggestad.

Han minner samtidig om at det er forskjell på journalister også.

- Vi har flere hundre blant våre medlemmer som er innenfor definisjonen lavtlønnede. Det er nok mange av våre medlemmer som føler nærmest på fattigdom, sier NJ-lederen.

- Må bare ta det til meg

Under panelsamtalen fortalte Fredrik Solvang at han opplever at han har blitt «en slags maskot for brune i Norge», spesielt etter at han tok over programlederjobben i «Debatten».

- Jeg får masse tilbakemeldinger om at det at jeg er en brun mann betyr noe. Det må jeg bare ta til meg. Det innebærer et visst ansvar, sier han.

Likevel mener Fredrik Solvang kriteriene for mangfold blir meningsløse hvis det koker ned til å hake av rubrikker i et skjema, uten å se på hva slags kompetanse de ansatte tilfører.

- All erfaringsbakgrunn er verdifull, men jeg har ikke minoritetskompetanse på den måten som jeg ville forvente at min arbeidsgiver egentlig ser etter, sier han til Kampanje.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad representerer en annen type mangfold i form av å være svaksynt.

- Fredrik Solvang er ikke valgt som programleder fordi han har en annen hudfarge. Han er valgt fordi han har kvaliteter som programleder. På samme måte som jeg ikke er valgt som NJs leder fordi jeg er svaksynt. Det er ikke dit vi skal. Men hvis våre posisjoner kan inspirere andre med samme bakgrunn til å tenke at her kan de lykkes, så er det et pluss, for da speiler du samfunnet du er en del av.