At Dagsavisen mottar seks millioner mindre i støtte, er et bortfall på fire millioner kroner mer enn det avisen selv hadde forutsett og regnet seg frem til. Det kommer frem i en e-postkorrespondanse mellom Lysholm og Kulturdepartementet (KUD), der Dagsavisen-sjefen bekymrer seg for pressestøttekuttet. Dagsavisen-kuttet kommer ifølge Medietilsynet som en følge av opplagsfall.

I e-posten greier Lysholm ut om situasjonen. Han synes det er lovlig sent å få budsjettoverraskelser i slutten av november. 

- Det er uansett vanskelig å forholde seg til at inntektene så kraftig reduseres, uten forvarsel, sent i et regnskapsår. Det verste er kanskje den manglende forutsigbarheten, skriver Lysholm til KUD.

Der kommer det også frem at avisen nå treffer 150-200.000 digitale brukere hver dag. 

- Men likevel er vi bare halvveis til der vi må være for å klare oss uten pressestøtte eller papir, fortsetter Lysholm.

- Hvor mye må Dagsavisen kutte til neste år slik det ser ut nå?

- Hvor mye vi skal kutte og hvor mye som tas ut gjennom andre tiltak, er for tidlig å si, svarer Lysholm, som har som mål å kutte rundt ti årsverk av bemanningen.

Avhengig av hvor mye man legger i et årsverk inklusive avgifter, vil det nok kunne spare Dagsavisen et sted mellom 7-10 millioner kroner.

Samtidig som Dagsavisens statsstøtte slankes med seks millioner, får konkurrenten Avisa Oslo for første gang pressestøtte. Den utgjør 5,8 millioner kroner.

- Er det dramatisk for dere?

- Jeg mener at det er helt i henhold til ordningens intensjon at Avisa Oslo får støtte, men det er et problem at ordningen ikke får inn friske midler når det kommer inn flere mottakere, slik at det blir uforutsigbart for de andre hvor mye man får fra år til år. Dette blir spesielt ille når det kommer så sent som i slutten av november, noe som gjør at vi har regnskapsført et for høyt pressestøttebeløp i 10 av 12 måneder. Derfor har vi nå fått en uforsvarlig smell helt på tampen av året, uten at vi har mulighet til å gjøre noe med det i inneværende regnskapsår.

Redaktør i Avisa Oslo, Kristin Stoltenberg, har nå snart hatt tre måneder på baken som Avisa Oslo-redaktør siden hun ble innsatt i september i år.

Hun vil ikke kommentere Dagsavisen-sjefens anslag på hvor mye Amedias etablering av Avisa Oslo har kostet konkurrenten.

Som svar på Lysholms kommentarer til Klassekampen tirsdag denne uken, hvor Dagsavisen-sjefen stiller spørsmålstegn ved om konkurransen i Oslo er bærekraftig, skriver Stoltenberg følgende i en kommentar per e-post:

- Det er bare et par år siden Medietilsynet beskrev Oslo som en journalistisk blindsone. Slik er det ikke lenger. Journalistikken om byen vår er slagkraftig, tett på og aldri hvilende. I dag er ikke Oslo en hvit flekk på mediekartet. Det er bra. Vårt mål er å gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Det gjør vi gjennom engasjerende, nær og nyttig journalistikk. Til det beste for folk i Oslo, skriver Avisa Oslo-redaktøren til Kampanje.

Overfor Klassekampen, peker Lysholm på at «det uroer meg at alle parter ser ut til å tape penger på situasjonen». Avisa Oslo har som Kampanje tidligere har omtalt kostet Amedia omtrent 70 millioner kroner siden oppstarten. 

- Avisa Oslo satser i et krevende marked. Vi satser tungt - og vi opplever at de grepene vi gjør gir resultater. Det er et stadig større engasjement rundt journalistikken vår. Avisen har siden september fått over 650 flere abonnenter, fortsetter Stoltenberg. 

Per juli i år skal Avisa Oslo ha hatt omtrent 8.000 abonnenter. 

- Konkurransen i Oslo gjør at leserne får stadig bedre journalistikk. I Avisa Oslo går vi på jobb for byen vår, og vi er overbevist om at leserne i Oslo er de som tjener på at vi strekker oss litt ekstra for å lykkes, avslutter Stoltenberg.

Det er ikke kun kampen om Oslo-lesere og et «gallopperende» kostnadsbilde som spenner bein på budsjettene til Dagsavisen. Også en uavklart annonseavtale med Polaris og Schibsted har medført bortfall av inntekter som avisen hadde budsjettert for. Der er det snakk om åtte millioner kroner i året. 

Kampanje har tidligere omtalt avtalebrudet mellom Schibsted og Polaris, men ikke at Dagsavisen også har blitt skadelidende. 

- Det ble i 2021 inngått en annonseavtale mellom Polaris og Mentor Medier på vegne av Dagsavisen. Denne skulle startet opp 1. november 2021, og vi hadde budsjettert med inntekter fra annonsesamarbeidet i 2022. Få dager før lansering fikk vi beskjed om at Schibsted, som jo står for plattformene og annonsesamkjøringene som Polaris skulle levere til oss, var kritiske til datadeling med Dagsavisen, forteller Lysholm. 

Han utdyper at Schibsteds tilbakeholdenhet skal være knyttet til strengere regler for deling av data i tråd med GDPR. 

- Faktum er i alle fall at vi ennå ikke er inne i samkjøringen over ett år etter at vi skulle vært der, og at dette er kritisk for driften i Dagsavisen. Tidligere i høst fikk vi beskjed om at det neppe blir noen løsning heller. Dermed står vi nå i en situasjon der Dagsavisen lider i annonsemarkedet fordi vi er en liten aktør som står alene utenfor de to store konsernenes samkjøringer og datadeling.