Kjendisblad ned fra lesertoppen - men Se og Hør-redaktør fortsetter feiringen

- Vi skal bygge opp den digitale virksomheten vår og satser blant annet på tv.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian Hauger, Tobias Fredø og Erlend Fossbakken

I morgen tirsdag er det på ny klart for det store tallslippet når Mediebedriftenes Landsforening og Kantar TNS slipper lesertallene til papiraviser, ukeblader, magasiner og nettaviser For 40-åringen Se og Hør, som denne helgen feiret seg selv tre dager til ende med både danskecruise, jubileumskonsert og en stor kjendisfest, betyr det at sjefredaktør Ulf André Andersen får beskjed om han fortsatt styrer landets mest leste magasin.

- Blir det kake og champagne også på tirsdag, Ulf André Andersen?

- Ja, det tror jeg. Det kan sikkert være at printantallet går ned, men vi har en fantastisk digital virksomhet som har en unik posisjon i bladmarkedet. Jeg tror ikke du kan nevne et eneste ukeblad som har den digitale posisjonen vi har. Så det kommer til å gå bra, kommer sikkert til å gå ned på print, men det er en naturlig utvikling når du øker digitalt, sier Andersen til Kampanje.

Se video med Se og Hør-redaktøren her

Skal satse mer på tv

På Aller Medias nettsider kommer det frem at Seher.no har i overkant 300.000 ukentlige brukere på desktop og over en halv million lesere på mobil.

Se og Hør har lenge også kjempet om med blant annet ukebladet Hjemmet om å være landets største ukeblad målt i antall lesere og da tilsvarende tall kom i fjor, var Se og Hør tilbake på lesertoppen på papir med hele 474.000 lesere.

Dermed slo kjendisbladet tilbake etter at bladet ble dyttet ned fra pallen i 2016 av både Hjemmet, Illustrert Vitenskap og tegneserien Pondus.

Les også: Se og Hør tilbake på lesertoppen - her er alle magasintallene

Les også: Dette bladet har mistet 30 prosent av opplaget på ett år

Men i vår var det duket for nok et tronskifte – selv om det ikke er vanlig å sammenligne lesertallene fra vår og høst. Da var det Bonniers Illustrert Vitenskap som var på lesertoppen med 464.000 lesere foran Hjemmet og Tegneseriebladet Pondus.

Andersen sier han ikke tror han vil forsvare plassen fra i fjor høst, når tallene slippes tirsdag formiddag denne uken. 

- Nei, vi vil ikke være det mest leste magasinet, men hvis du legger sammen print og den digitale virksomheten så vil vi være den desidert største underholdningskanalen og det er vi stolte av.

På kjendisbladets store feiring søndag kveld sa Andersen at 40-åringen Se og Hør i løpet av sine år har solgt over en halv milliard blader og at han fremover vil satse mye på levende bilder for å sikre nye 40 år med Se og Hør-merkevaren.

- Det skal vi klare. Vi skal bygge opp den digitale virksomheten vår og satser blant annet på tv, sier Andersen.

Varsler digital nedgang

Hos bladforlaget Bonnier ønsker ikke administrerende direktør Trond Juliussen å spekulere i hvem som blir størst i morgen. Det til tross for at bladet var størst på siste måling i vår og nummer to for ett år siden.

- «Illustrert vitenskap» var jo nummer to på bladtoppen i fjor - kan det være at det blir Norges mest leste blad i morgen?

- La oss se når tallene foreligger, men i så fall er det både hyggelig og gir en god følelse for redaksjonen og resten av organisasjonen. Det viser at innhold og forskning om vitenskap, natur og teknikk ikke går av moten, men faktisk holder seg stabilt høyt, sier Juliussen.

- Kan du gi en antydning om det går opp eller ned?

- Jeg kan ikke bekrefte noen tall før de er offisielle.

Mens det kommer rykende ferske leser- og opplagstall for landets aviser tirsdag, byr Mediebedriftenes Landsforening kun på lesertall for uke- og magasinpressen. 

Opplagstallene for bladene, som ble presentert i mars viste at Hjemmet (Egmont) er landets største ukeblad målt målt i solgte eksemplarer (abonnement og løssalg) med et gjennomsnittlig opplag på 137.489 eksemplarer per uke i 2017. På andreplass fulgte Se og Hørs tirsdagsutgave (Aller Media) med 101.046 og Familien (Egmont)  med 81.213. 

Den største nyheten er i hvor stor grad mediehusene klarer å utvikle inntekter av den digitale trafikken.

Tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og medieforsker ved NTNU, Jens Barland, mener at det mest spennende i morgen er å se hvordan mediehusene konverterer digitale brukere til å betale for innholdet.

- Det som har vært det mest spennende de siste to årene er jo den positive utviklingen av digitale abonnementer. Om den positive utviklingen fortsetter, så vil det være en stor glede. Det å konvertere en gratis-bruker til en betalende bruker er kanskje det viktigste som foregår nå.

- Hvordan denne trenden utvikler seg vil være den største nyheten i morgen, legger han til.

Barland forteller at det foregår mye arbeid hos mediehusene for å bygge opp kunnskap omkring konvertering av brukere.

- Det blir på samme måte som at man har opparbeidet seg god kunnskap på det å selge papirprodukter. Dette her helt nødvendig for finansieringen av journalistikk, for i papirverdenen gikk man hånd i hånd med reklameinntekter, det samme gjør man ikke i den digitale sfæren.

- Har du noen spådommer for hva man kan komme til å se i morgen?

- Hvis man ser bakover vil det jo innebære at papirprodukter faller, men det er ikke så spennende. Papirprodukter vil i noe grad overleve, og det vil også oppstå papirprodukter som gjør det bra i fremtiden, men det dominerende medieforbruket vil være digitalt. Den største nyheten er i hvor stor grad mediehusene klarer å utvikle inntekter av den digitale trafikken. Det er de nødt til, og det er slik vi kan få journalistikken til å overleve i dette landet.

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Erik Wilberg, vil vente til morgendagens tallslipp før han kommenterer trendene.

- Men jeg forventer at den utviklingen vi har sett fortsetter - nedgang for papir og desktop - og en marginal pluss for mobil, sier medieforskeren til Kampanje.

Les også: - Kurven viser at 2020 er sluttpunktet for VG på papir

Norges ti største blader i antall lesere: Dette er nordmenns favoritter

Plassering Bladtittel 2017 Endring fra 2016
1. Se og Hør (tirsdag) 474.000 + 26.000
2. Illustrert Vitenskap 468.000 + 7000
3. Hjemmet 460.000 - 15.000
4. Pondus 457.000  + 2.000 
5. Donald Duck 317.000  - 12.000 
6. Familien  289.000 
7. Vi over 60  287.000  - 1.000 
8. Her og Nå 268.000  + 22.000 
9. Aftrenposten Historie  258.000  + 33.000 
10. Vi Menn  253.000  - 21.000 

Kjendisblad ned fra lesertoppen - men Se og Hør-redaktør fortsetter feiringen