Fà de viktigste nyhetene i innboksen
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
INNSIKT
Tidligere Cavai-gründere vil løse KI-hodepine: - Dytter problemet foran seg
- Så vidt vi vet er dette verdens første verktøy som kan måle energiforbruket fra generativ KI, sier Steffen Svartberg og Tommy Torjesen.
Publisert
Sist oppdatert
- Akkurat nå virker det som om alle dytter problemet videre foran seg og håper at det løser seg på en eller annen måte. Men generativ kunstig intelligens (KI) krever enorme mengder energi, og det er dette forbruket vi ønsker å bevisstgjøre med den nye løsningen, sier Steffen Svartberg til Kampanje.
I februar forlot han adtech-selskapet Cavai som han seks år tidligere startet opp sammen med Tommy Torjesen. Cavai har primært jobbet med samtalebasert reklame og kreativ annonseteknologi og har siden oppstarten i 2018 ekspandert til blant annet London, Nederland, Spania og Singapore, for utenom Norge. I april forlot Torjesen Cavai og gikk videre sammen med Svartberg til det nye oppstartsselskapet Hiili, der begge er ansatte og inne på eiersiden.
Den nye løsningen kan ifølge Hiili-gründerne måle det nøyaktige energiforbruket av KI-bruk. Hiili, som betyr karbon på finsk, spesialiserer seg innen miljøteknologi, og jobber primært med analyser og målinger av internettrelaterte utslipp. Verktøyet ble nylig introdusert under reklamefestivalen Cannes Lions på den franske rivieraen i midten av juni, og er allerede i pilot med flere globale selskaper, opplyser eierne.
- Så vidt vi vet er dette verdens første verktøy som kan måle energiforbruket fra generativ KI. Målet er først og fremst at folk får kontroll over hvor mye energi som kreves, for å få et bevisst forhold til forbruket, som forhåpentligvis vil bidra til å gjøre KI-bruken deres bærekraftig, sier Torjesen.
Les mer: Gründere slutter i egen reklame-startup: - Det er oppstartsfasen vi elsker
- Skattebetalerne som tar strømregningen
Digitalisering og datalagring fører med seg et betydelig klimaavtrykk og står for rundt 3,7 prosent av alle klimautslippene i verden, og er forventet å doble seg innen de neste fem årene. Gigantiske dataparker krever mye strøm og avgir mye varme, som igjen krever mye strøm for å kjøle ned datamaskinene.
I dag hentes energien fra vannkraft, kull og kjernekraft, men med en verden som stadig blir mer digitalisert og en KI-bruk som bare øker, kan det være at energien på et tidspunkt må hentes andre steder. Det spås at rundt 20 prosent av all energi i verden innen 2030 vil gå med til datalagring.
I dag hentes energien fra vannkraft, kull og kjernekraft, men med en verden som stadig blir mer digitalisert og en KI-bruk som bare øker, kan det være at energien på et tidspunkt må hentes andre steder. Det spås at rundt 20 prosent av all energi i verden innen 2030 vil gå med til datalagring.
Etter planen skal Googles datasenter i Skien være klar i 2026, noe som vil gi et betydelig høyere strømforbruk. I mars skrev E24 at konsulentselskapet Afry hadde beregnet hva dette vil medføre for norske strømregninger. I første fase er det beregnet at datasenteret vil kreve 240 megawatt, noe som kan utgjøre rundt 1,5 prosent av dagens kraftforbruk her til lands, og en ekstra kostnad på 440 kroner på strømregningen til folk i dette området.
- Gigantiske datasentre er selve hjertet til KI og det går med enorme mengder vann for å kjøle ned maskinene. Jeg mener å ha hørt at det går med en halvliter vann bare på å lage fem prompts. Vi synes det er viktig å løfte denne problematikken fordi vi må ha ned energiforbruket og fordi det er skattebetalerne som tar strømregningen for nye datasentre som krever ekstremt mye strøm, forklarer dem.
De mener problemet rundt energiforbruket til KI lenge har vært underkommunisert.
- Vi ønsker ikke å peke finger, men vi ønsker at folk får muligheten til å ta informerte beslutninger. Vi håper at løsningen kan gi gode kjøreregler slik at selskaper og folk på en enkel måte kan identifisere de mest energikrevende prosessene, og finne måter å redusere forbruket uten at det går utover produktiviteten, sier Svartberg.
- Vil gjøre KI-bruk bærekraftig
Ifølge Carbon Credits kan ett GPT-søk kreve fire til fem ganger så mye energi som ett Google-søk.
- Løsningen vår gir et unikt innblikk i energiforbruket som kreves for å drifte generativ KI og AI-teknologier. Vi ønsker at folk skal tenke på nytteeffekten av tjenester som ChatGPT som en bil. Alt har en miljøkostnad, og derfor er det desto viktigere at vi ikke lar noe stå å gå på tomgang, sier Svartberg.
Energimåleren er laget i samarbeid med spanske forskere fra Universidad Carlos III de Madrid og de spanske professorene Ruben Cuevas og Angel Cuevas, som også er en del av Hiili, i tillegg til finnen Mikko Kotila.
Universitetet i den spanske hovedstaden har jobbet med forskning på internett de siste 15 årene, og har publisert flere forskningsartikler om dette, reklame og media. Siden 2017 har de forsket på energiforbruk knyttet til digital annonsering, og det er dette som har lagt grunnlaget for Hiili.
- Vår løsning er bygget på forskning og vi håper det kan bli et godt verktøy som gjør energiforbruket til KI målbart, slik at det er mulig å jobbe målrettet for å effektivisere prosesser med lavere strømforbruk. Vi ønsker at det skal være en transparent prosess og at det blir et kvalitetsstempel innen miljøteknologi. Dette er ikke en standard man kan kjøpe seg til – men en løsning som vil gjøre KI-bruk bærekraftig.