Vil heller til «Gutta» enn til de store mediehusene: - Et maktskifte

Tirsdag formiddag gikk atter en paneldebatt av stabelen under Arendalsuka da en rekke medieorganisasjoner inviterte til debatt om redaktørstyrte mediers forretningsmodeller under fanen «Kode rød for redaktørstyrte medier?».

Penelet ble åpnet av konserndirektør i Amedia Alexandra Beverfjord og VG-sjef Gard Steiro som tegnet et dystert bilde over fremtidsutsiktene. 

- Vi taper kampen om annonsekronene med tech-gigantene samtidig som myndighetene ikke har klart å regulere markedet for å sikre jevn konkurranse. Forsøkene på regulering har gjort det vanskeligere for oss å lage annonseprodukter med data, mens tech-selskapene gjør det de vil. Samtidig ser vi at trafikken faller med bruk av KI, og de fleste tror nå vi beveger oss inn i en verden med null-klikk-søk, sa Gard Steiro blant annet fra scenen. 

Men debatten dreide kjapt om da ungdomspolitikerne Ola Svenneby (H) og Gaute Skjervø (AUF) entret scenen. Medielederene møtte ikke på mye gehør hos de to politikerne, som mener mediehusene har en lang vei å gå for å nå de unge, som skal bli inntektsgrunnlaget i fremtiden. 

- Jeg synes utgangspunktet må handle om det mediene får gjort noe med og de mulighetene de har. De kan innovere mer og være mye bedre til å være til stede der unge bruker tiden sin. Det er ingenting «Gutta» lager som ikke kunne bli laget av NRK, TV2 eller VG, sier Svenneby, som mener mediehusene må slutte å henge med hodet.  

- Debattene svekkes i kvalitet

Under årets valgkamp har influenser-gruppen og Youtube-kanalen, «Gutta», invitert partiledere til debatt og skapt stort engasjement med flere hundretusen seere, etter at de tidligere i år begynte med politiske debatter med ungdom på kanalen sin. «Gutta» består av influenserne Oskar Westerlin, Henrik Viken, Snorre Klanderud og Sebastian Brevik.

Om AUF-politiker Skjervø fikk velge, hadde han tatt turen til «Gutta». Han mener det har skjedd et maktskifte etter at influenserene kom på banen med sine egne debattformater. 

- Per dags dato er det mer verdifullt å gå til «Gutta» for debatt enn her, eller hos de store mediehusene. Det gjør at makten flyttes til et kommersielt sted der det ikke er redaktører. Debattene svekkes i kvalitet og blir mer spisset for å nå ut på 20 sekunder på Tiktok, sier han og fortsetter:

- Det er synd å si, men det ville vært strategisk riktig for meg å si ja til å delta hos «Gutta». Det er ingen hemmelighet at verken politisk kvarter eller Dagsnytt18 når ut til den samme gruppen. 

- NRK har forsøkt å hente inn kjendiser og influensere før. Er det det de bør gjøre her for å lokke til seg unge seere nå som Gutta har tatt debatten?

- NRK har også muligheten til å lage kjendiser om de finner folk som er flinke til å lage godt politisk innhold. Man trenger ikke hente inn Sophie Elise eller personer som er kjendiser fra før av. Såpass med selvtillit må statskanalen kunne ha, svarer Svenneby.

- Det er bra at de har hentet inn Erlend Mørch, han er en gudegave til redaksjonen. Mediehusene som har penger må tørre å ta mer initiativ og risiko, følger Skjervø opp. 

Komiker Erlend Mørch er for øvrig en sentral del av NRKs dekning av valgkampen med sitt podkast-program «Mørch og makta» der komikeren møter partilederne. 

- Ungdom vil ha lange svar

Skjervø mener samtidig de norske mediehusene mangler selvtillit, og at de ikke tør stole på at de unge ønsker kvalitetsinnhold med lengde når de blir løpende etter plattformer som Tiktok. 

- Norske medier har ikke satt seg inn i sakene unge bryr seg om. De har utvist en stemoderlig behandling av det som faktisk skaper engasjement, sier AUF-lederen. 

- Ungdom vil ha lange svar selv om de er på Tiktok. Det er et marked og et behov for det. Norsk medier mangler en evne til å kommunisere med unge, nysgjerrige folk utover 20 sekunder. Å bruke Tiktok som gateway drug er bra, men man må tørre mer enn det. 

Men at mediene mangler selvtillit, er Steiro langt ifra enig i:

- Vi vet vi ikke har vært gode nok på å lage journalstikk rettet mot unge, men vi må finne forretningsmodeller som gjør det mulig. Jeg er helt enig i at unge brukere ikke er opptatt av at alt skal gå fort og være lettbeint. Men det grunnleggende problemet er at kvaliteten dere etterspør vil koste mye. Å være tilstede på sosiale medier og gjøre undersøkende journalistikk kommer ikke gratis.