Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
– Det ville ikke forundre meg om denne streiken varer til meklingsmannen innkaller partene etter fire uker. Streiken har ikke vart lenge nok til at partene er villige til å møtes i kravene, sier Høgsnes til Kampanje.
Han sier at det helt sikkert foregår underhånden-kontakt, men at det foreløpig ikke er kritisk nok for avisene eller journalistlaget til at en løsning kommer snart.
– Vi har ikke tradisjon i Norge for å streike til den ene parten ligger med brukket rygg. At redaktørene har fortsatt å utgi avisene gjør at de fyller på i kassa, og dette fører til at den økonomiske krisen ikke er overhengende, sier Høgsnes.
Mens avisene fyller på kassa ved å gi ut annonseaviser, har Norsk Journalistlag 60 millioner kroner i streikekassa si. Dessuten har de tilgang på noen hundre millioner kroner til ved å låne fra de nordiske journalistforbundene.
– Hvis journalistlaget er bekymret for Dagsavisen, burde de ikke tatt ut medlemmene i avisen i streik og heller latt Mediebedriftenes Landsforening gå til lockout. Da hadde ikke journalistene hatt ansvar for situasjonen, mener han.
– Hadde journalistene kjempet for det samme som alle andre, ville de nok stått sterkere enn de gjør nå. I Norge er det vanskelig å få gehør for at en yrkesgruppe forsøker å tilrane seg et gode andre ikke har. Det er liten forståelse for at journalistene skal ha mer ferie enn andre. Andre yrkesgrupper får ikke en ekstra ferieuke før etter 60 år, sier Høgsnes.
Han tror Mediebedriftenes Landsforening låste seg i feriespørsmålet fordi Norsk Journalistlag har sagt at de går foran i kampen om goder.
– NHO vil ha like vilkår og holder sine medlemsorganisasjoner i tøylene. Når journalistene snakker om at de går foran i kravet om den sjette ferieuka, tror jeg det låste seg. Det betyr jo at de andre kommer etter, og da vil journalistene ha den syvende uka. Det kommer NHO aldri til å gå med på, tror Høgsnes.