Rapport fra dødsstranden

Da hunden Hugo kom hjemtil familien Harpestad på Skeie på Jæren med en død and i kjeften i går, gikk riksalarmen. Alle nyhetsredaksjoner med respekt for seg selv ga de urovekkende dødsfallene i fjæra på Jæren høyeste prioritet. TV 2 Nettavisen fant det nødvendig å kalle den idylliske fjæren for «dødsstranden». For du spøker ikke med døde ender i medie-Norge.

En gravalvorlig Christian Borch, Dagsrevyens ene anker i går kveld, introduserte toppsaken med å fortelle at det for første gang var funnet mange døde fugler på ett sted i Norge. Underforstått; fugler pleier ikke å dø i flokk i dette landet og særlig ikke på samme sted. Ikke er fugler kjent for å samles til sekteriske selvmord mellom fjæresteinene heller. Så Dagsreveyen og en rekke andre nyhetsredaksjoner sendte sine beste menn og kvinner til Jæren for å fastslå at en fuglesykdom av typen influensa har ankommet fedrelandet.

Endelig, for nå har det vært irriterende mange falske alarmer. TV 2 Nettavisen kunne fra åstedet rapportere om at to barn hadde gjort et «makabert» funn av døde fugler. Makabert, altså. Det virket lovende.

Vi så for oss tusenvis av vingeklippede og sterkt forbrente fuglelik. I alle fall sterkt preget av influensa. Neida, reporteren kunne melde om 20 fugler, alle med fjær og dun i behold. Tyve. Men håpet om at fulglesykdommen omsider har tatt seg inn i landet brast ikke så lett. Ikke før samme nettavis meldte at fuglene mest sannsynlig hadde dødd av sult eller kulde, slik fugler dessverre ofte gjør på senvinteren. Til og med på samme sted, uten tanke for hvilken hysterterisk glede og en smule forvirring det skaper i landets redaksjoner.

De mest oppegående på Jæren i går var hunden Hugo og hans matmor, som tok både det hjerteskjærende funnet og mediestormen med stor ro. – Jeg tror det er helt uskyldig, sa matmor. Hun om det. Dagsrevyen og andre medier nektet å gi seg. På direkten fra Veterinærinstituttets laboratorium meldte Dagsrevyens utsendte fuglereporter at ekspertene som obduserte de døde Jæren-endene virket forbausende rolige. Reporteren oppmuntret tv-seerne med at de samme ekspertene var spente på resultatene. Også TV 2 direktesendte fra instituttet og fristet oss innimellom med egenreklame om den storstilte livesendingen fra Nokas-rettssaken i dag. Promoen var til forveksling lik promoene for amerikanske tv-serier og mediedekningen har tidvis vært like parodisk som gårsdagens plask i medieandedammen.

Dagen derpå, da prøvene av de makabre fuglelikene viste seg å være negative, siger virkeligheten innover oss. Det er nå vi skjønner at 9. mars var det pinlige høydepunktet i norske mediers dekning av fugleinfluensaen, som altså fortsatt er en sykdom som i all hovedsak rammer fugler og som ennå ikke smitter fra menneske til menneske. Medienes dramatisering av fuglesykdommens spredning og karakter overgår de mest plumpe produksjonene fra Hollywoods b-filmindustri. Hysteriet, som landets journalist- og redaktørstand i stor grad har bidratt til å skape, får de mest latterlige utslag. I dag kan vi lese at restauranter ikke lenger har fugl på menyen. Fjærfesalget stuper. Folk går lange omveier forbi steindøde fulger. Hver eneste skrott havner på førstesidene sammen med Nokas-ranerne, Mette-Marit og Pia Haraldsen.

Jeg lurer på hvordan vi journalister og våre redaktører vil håndtere denne sykdommen når den en vakker dag blir påvist i kongeriket. Og enda verre: Blir det levelig her på berget hvis viruset mutterer og smitten vandrer fra menneske til menneske. I slike stunder er det sikkert noen som mener mediene bør settes under administrasjon eller overlate jobben til redaksjonen i P2s «Hallo i Uken». På sengen i kveld skal jeg kose meg med en stor tosiders artikkel i Aftenposten, under den forpliktende vignetten Innsikt. «Dette bør du vite om fugleinfluensa», er tittelen over seks spalter. Vi har det hyggelig nå. Ring hvis du ser en død and da.