KOMMENTAR
«Let us prove to the world that good taste, good art, and good writing can be good selling.»
Det er ikke bare en setning. Det er en kreativ fakkel.
Og nå er navnet til mannen bak – og byrået han bygde – borte fra kartet.
DDB er slettet i et regneark.
Tre bokstaver som startet den kreative revolusjonen på 60-tallet.
Tre bokstaver som formet hele reklamefaget slik vi kjenner det.
Og nå er det over.
Når Omnicom Group absorberer både DDB, FCB og MullenLowe etter kjøpet av Interpublic Group, er det ikke bare en fusjon. Det er slutten på et av reklamehistoriens mest betydningsfulle kapitler.
At det er akkurat DDB som ryker i jakten på struktur, effektivitet og konsernlogikk, er nesten poetisk. Og ganske trist.
Vi spoler tilbake til 1. juni 1949. William Bernbach og Ned Doyle går ut døra hos Grey Advertising, slår seg sammen med Maxwell Dane og starter noe nytt.
Doyle Dane Bernbach. Navnet ble visstnok fordelt etter en serie mytiske myntkast, sier historien. Bernbach fikk presidentskapet som plaster på egoet.
De startet med én kunde: Ohrbach’s varemagasin. Det høres smått ut. Men de hadde noe ingen andre hadde på den tiden: et manifest.
Allerede i 1947, mens han fortsatt var i Grey, skrev Bernbach den interne teksten som skulle bli hele grunnmuren:
«Let us prove to the world that good taste, good art, and good writing can be good selling.»
Den setningen er hele opprøret mot støy, tomme ord og påtatt reklame.
Startskuddet til det vi senere har kalt The Creative Revolution.
På 50- og 60-tallet bygger DDB rykte, resultater og et helt nytt reklamespråk.
De gjør Max Factor sexy, Polaroid ikonisk, og vinner så mange priser at Ad Age allerede i 1954 skriver at byrået nesten er flaue over det.
Og så, i 1959, smeller det. Volkswagen velger DDB. Resten er ikke bare reklame-historie. Det er pensum.
«Think Small»: Anti-annonsen som gjorde alt feil etter datidens lærebok: hvit flate, bitteliten bil, humor, selvironi. Ad Age kåret den senere til tidenes kampanje i det 20. århundre.
«Lemon»: En annonse som gjorde brutal ærlighet til en strategi, ikke en risiko.
Avis med «We Try Harder / We’re Only No. 2».
Den perfekte utfordrerposisjoneringen.
Volkswagen holder førsteplassen som USAs mest solgte importbil gjennom hele 60-tallet.
Ikke bare fordi bilen var bra. Men fordi noen turte å selge den på en helt annen måte.
DDB vokser. Tyskland i 1961. London i 1964. Børsnotering samme år.
Innen 1965 er DDB blant verdens ti største byråer.
Men viktigere enn tallene: De skapte en ny måte å snakke på. En ny måte å selge på. En ny måte å tenke på.
Så kommer 70-tallet. Doyle går av i 1969. Dane forlater byrået i 1971. Bernbach går av som CEO i 1976, og dør i 1982.
Det er ikke bare tre menn som forsvinner. Det er en epoke som renner ut.
Kunder forsvinner. Bransjen endrer seg. Det gamle DDB står i fare for å bli slukt – bokstavelig talt – av Saatchi & Saatchi. I 1986 fusjonerer DDB med Needham Harper Worldwide og BBDO International. Omnicom Group blir født.
DDB blir et globalt nettverk, ledet av Needham-sjef Keith Reinhard.
Navnet blir DDB Needham Worldwide, før det i 1999 barberes ned til det tidløse DDB Worldwide.
Reinhard vurderte visstnok seriøst å bare kalle hele greia «Bernbach». Og nå – flere tiår senere – bruker Omnicom faktisk navnet «Bernbach» igjen for Volkswagens globale team.
Fra 1990 til 2020 er DDB ikke bare et nettverk. De er den kreative grunnmuren i Omnicom.
De vokser globalt. De er til stede i alle viktige markeder. Forholdet til Volkswagen er nesten symbiotisk. Og de blir Network of the Year i Cannes så sent som i 2023 og 2025.
Her hjemme i Norge kjøper DDB det norske byrået New Deal.
Et rått, ekstremt idéorientert norsk miljø, som ofte føltes mer Bernbach enn Bernbach selv.
Arbeid som kunne stått på veggen i Manhattan eller på Charlotte Street i London.
Et miljø som formet en hel generasjon norske kreatører – både de som jobbet der, og vi som jobbet i konkurrerende kreative byrået og slåss med dem om å være best.
De siste årene fikk DDB et nytt kulturelt zenit. ADAM&EVE DDB ble verdens mest prisvinnende byrå, ikke minst gjennom John Lewis-filmene som redefinerte julefilm som reklameformat.
NORD DDB ble Nordens mest moderne DDB-tolkning, og leverte så det sang i Cannes. Global network of the year i Cannes Lions så sent som sommeren 2025, med 112 løver.
Det var DDBs siste brøl. Før konsernlogikken kom inn med Excel-arket sitt og spurte:
«Trenger vi egentlig alle disse navnene?» Når Omnicom nå kjøper Interpublic og legger ned DDB, FCB og MullenLowe, er det en trend vi har sett lenge. Kunder vil ha færre kontaktpunkter, mer integrerte tjenester, mindre «brand conflict». Holding-selskapene vil ha enklere strukturer, færre logoer å holde styr på, færre navn å forklare for investorer.
DDB ble ikke lagt ned fordi de var dårlige.
De ble lagt ned fordi vi lever i en tid der CFO-språket vinner oftere enn kreativt språk.
Der historikk, sjel og kreativ arv ikke lar seg så lett legge inn i en P&L.
DDB vant den kreative revolusjonen.
Men til slutt ble de kvalt av excelfilens mangel på oksygen.
«Think Small» var slagordet som vant verden.
En bitteliten bil i et hav av hvitt. En antihelt som ble helt.
Og det er kanskje det mest vondt-vakre i alt dette:
Historien ender også smått.
Ikke med et brak, ikke med et siste ikonisk stykke arbeid.
Men i et regneark. Men i en konsolideringsplan. I en slide som heter «Brand Rationalization» eller noe sånt.
Think small. Det var slik de forandret reklamefaget for alltid.
Og det er slik det hele ender:
Smått.
I et regneark.
På tide med en ny revolusjon?
