Advarer: Anorak- og NoA Norge-sjefen Pelle Josephson mener vi må slutte å fremstille den norske markedssjefen som en «adrenalinjunkie som tør å gamble». - Våre oppdragsgivere fortjener å bli beskrevet som det de er, skriver han.
Foto: NoA Norge
- Vi må slutte å snakke om modige markedssjefer
- For det handler ikke om mot, men om kompetanse, skriver Pelle Josephson, daglig leder i Anorak og NoA Norge.
I reklamebransjen
finnes det en seiglivet myte om at markedssjefen» som kjøper kreativ og
banebrytende reklame er «modige» fordi de «tør å ta risiko.» Det er en
fortelling som kan høres velmenende ut, men som i realiteten gjør mer skade enn
nytte.
For det første; mot
antyder at beslutningen er irrasjonell, følelsesstyrt eller preget av personlig
risiko. At det er noe man gjør på tross av bedre vitende. Men å investere i
sterk, kreativ kommunikasjon er ikke et hopp ut i det ukjente. Det er et
strategisk valg, basert på kunnskap, erfaring og forskning på hva som faktisk
fungerer.
Å skape ideer som
bryter gjennom, som virkelig berører og vekker følelser uten å forstyrre, er
ikke modig. Det er sunn fornuft. Og det er solid forankret i omfattende
forskning på hvordan kommunikasjon skaper effekt. All tilgjengelig evidens
peker i samme retning: Reklame som vekker følelser og engasjerer, er mer
effektiv, mer minneverdig og mer lønnsom.
Markedssjefer som tar
beslutninger basert på en rekke parametere som langsiktig posisjonering,
målgruppens atferd og drivkrefter, effektivitet i ulike mediekanaler, innsikt
fra anerkjente studier og effektmålinger osv. De gjør avveininger mellom
kortsiktig salg og langsiktig merkevarebygging. De forvalter budsjetter i mangemillionersklassen,
der hvert enkelt valg må kunne forsvares overfor styre og ledelse. Da er det
ikke «modig» å velge den mest effektive veien.
Det er riktig. Det er
profesjonelt.
Når vi kaller disse
beslutningene «modige», sender vi ubevisst signalet om at kreativ reklame er et
hasardspill og at markedsføringssjefer som satser på den tar en personlig
risiko. Det devaluerer kompetansen deres og undergraver posisjonen internt. I
stedet for å fremstå som strategisk dyktige ledere, fremstilles de som
adrenalinjunkier som «tør å gamble».
Vi må slutte å bygge
dette narrativet. Våre oppdragsgivere fortjener å bli beskrevet som det de er: Profesjonelle
beslutningstakere som bruker all tilgjengelig kunnskap for å maksimere effekt.
Det tjener vi alle på.
La oss derfor endre
retorikken. Ikke «modige markedssjefer». Ikke «tør å ta risiko». Men «kompetente
ledere som tar velbegrunnede valg» og som vet at følelser selger, fordi
forskningen sier det.