- Frels oss med forbud

Husker du nyttårsaften? De vinglende foreldrene med glass nummer tre i hånden, som preket til tenåringene om farene ved alkohol. Scenen gjentar seg på internett. De samme foreldrene, like høye på dopamin som de var på prosecco, vifter advarende pekefinger mot sosiale medier. 

Politikerne hører på skåltalen og har svart med forslag om at barn mellom 13 og 15 må logge av sosiale media og nettspill om mor og far ikke gir samtykke til å dele personopplysninger.

Det hele lukter av «Sins of the father». Vi kjenner melodien. Eden er ødelagt, legg skylden på neste generasjon. I Øst for Eden er familien Trask fanget i en evig sirkel av arvesynd. I 2025 heter familietragedien «Kommentarfeltet». Foreldrene trykker «del» før de tenker, planter konspirasjonsfrø som spirer raskere enn plantene i Minecraft. Barnas verden er ikke sabotert av ungdommelig naivitet, men av voksnes algoritmeforede lettvinthet. 

De voksne deler avisoverskrifter de aldri åpner, memes de aldri faktasjekker og TikTok-forskning de aldri forstår. Nå ønsker de en 15-årsgrense som plaster på eget kommentarsår. Å stramme inn for barna er mindre flaut enn å innrømme at man selv ble lurt av en YouTube‑profet i joggebukse. Det ironiske er at foreldre ber politikerne lovregulere kritisk tenkning. De samme politikerne som har avhengighetsskapende «engasjer deg»-knapper på partiets Facebook‑side foreslår nå digital barneparkering. Det er som å be kassadamen nekte unger smågodt mens din egen handlekurv renner over av fett og karbohydrater. 

Og hvor er de redaktørstyrte mediene? De sitter i sin egen fantasy-verden som de gamle kongene i The Legend of Zelda, redde for å forlate slottet. Fagre ord og pressestøtte-taler er deres sverd, men hoffpolitikk og risikoaversjon holder det limt i slira mens antagonisten Ganondorf herjer med ungdommen. De observerer barn gjennom cola-bunn-tykke voksenbriller og mislykkes, gang på gang, å bygge plattformer som faktisk ser de unge. Kidsa rømmer til kanaler designet for å fange oppmerksomhet som om den var Pokémon. Så klager avisene på at barna ikke bryr seg om nyheter. Jo da, de bryr seg, men de er født inn i et nytt premiss, og kjøper ikke det som for dem er ovenfra og ned formater som ikke ser dem. 

Problemet sitter i styrerommet, ikke på TikTok. Politikerne svarer med en lov som minner om nettopp The Legend of Zelda. Hovedpersonen arver sine forfedres ufullendte oppdrag. Våre barn arver de voksnes uoppgjorte slurv. Forskjellen er at helten i spillet får mestersverdet, barna bare en varseltrekant: «Feil alder, prøv igjen senere». Lykke til med å bekjempe skurken uten våpen. La oss være ærlige. Det er ikke 13‑åringen som peprer kommentarfeltene med «falsk flagg»-teorier. Det er onkel Knut på 52. Det er ikke ungdomsklubben som selger persondata til høystbydende, det er plattformene foreldrene finansierer med egne klikk. 

Det blir også et paradoks å heve aldersgrensen til 15. Det er å sette en folkemobb som dørvakter mens foreldrene for lenge siden har gitt nøklene til Zuckerberg. I tillegg kommer den mobben til å gjøre livet vanskelig for kritisk reflekterende foreldre. Så hva med å snu lyskasteren? Før vi henger 15+ skiltet på alt av apper, kunne vi innføre kritisk‑tenkningssertifikat for voksne, teoriprøve i kildekritikk, oppkjøring i algoritmeforståelse. Stryker du, blir det kommentarfelt-karantene i fire uker. Influencere kan autoblokkes hver gang de tar opp et tema de alt er sponset for. Plattformer kan legge inn “cool‑down” på delingsknappen når puls og tastaturfrekvens peker mot digital fyllekjøring. Mennesker over 30 kan få «Sikker på det?»‑pop‑ups, signert prefrontal corteks, pannelappen som styrer impulskontroll og beslutningstaking. 

Det ville vært ærlig spill. Det hadde etablert en kultur for kritisk tenkning, til å gå i arv i generasjoner. Aldri har det vært viktigere i et samfunn som drukner i ukritisk informasjon. I stedet velger vi lettvint symbolpolitikk. En ny tallgrense får lobbyister til å klappe og tenåringer til å laste ned VPN. Vi fortsetter å la foreldrene jakte dopamin-kick mens de legger filter på barna. Så lenge de voksnes synder forblir uoppgjort, vil aldersgrenser være like effektive som moralisering på nyttårsaften. Selv kong Harald har skjønt det i sine taler. Og barn vet at voksne ikke skal blande fyrverkeri og alkohol. Problemet er ikke raketten. Det er den som tenner lunten.