Torsdag ble regjeringens app for å kartlegge korona-epidemien, Smittestopp, lansert av statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse. Fredag ettermiddag hadde over én million lastet den ned, ifølge NTB.

Les mer: 730.000 har lastet ned smittestopp-appen

Men ikke alle tar imot appen med åpne armer. Appen har fått personvernkritikk, også fra politisk hold, deriblant fra helsepolitisk talsperson i Frp, Åshild Bruun Gundersen.

- Med denne appen gir du myndighetene tilgang til hvor du befinner deg, hvilke personer du snakker med, og hvor lenge du snakker med dem. Vi åpner altså for en overvåkning vi aldri har sett maken til, sa hun i Politisk kvarter på NRK P2 fredag.

- Den type data vil bli kryptert og analysert uten at det er personifisert. Denne appen er viktig for å se hvordan de store folkemengdene beveger seg, og vurdere om de ulike smitteverntiltakene virker, eller om vi kan lette på tiltakene, svarer helseminister Bent Høie.

Også norske medieorganisasjoner har vært kritiske. VGs sjefredaktør Gard Steiro fraråder sine journalister å laste ned appen av hensyn til kildevernet, skriver Journalisten

Har ikke vært konservative
- Myndighetene ønsker å vite hvor du er og hvem du er med. For å gjøre det, mener de at de trenger nærhetsdata (bluetooth) og posisjonsdata. Det kan hjelpe norske myndigheter å åpne opp samfunnet tidligere, og om smitten skal blusse opp et sted kan det bidra til å gjøre mer målrettede tiltak, forklarer NRK Beta-journalist Martin Gundersen til Kampanje. 

Han understreker at man per dags dato ikke vet hvor effektiv den vil vise seg å være i arbeidet med å begrense smittespredningen.
 
- Er det grunn til å være skeptisk til den nye smitteappen, med tanke på  personvern?
 
- Norske myndigheter har tatt en rekke veivalg som skiller seg fra den mest konservative tilnærmingen til personvern. Det er to faktorer her: sentral lagring (informasjonen vil lagres i en skyløsning helsemyndighetene har tilgang på) og å samle inn posisjondata. Vi vet per i dag ikke hvilken løsning som vil være den beste avveiningen mellom personvern og nytte, sier Gundersen.
 
- Sannsynligvis vil det hjelpe å ha mer data, og at dataene er lagret sentralt. Spørsmålet er: Hvor mye mer vil det hjelpe veid opp mot personvernkonsekvensene? Igjen, det er nok først når støvet er lagt seg i får svaret, fortsetter han.
 
 
- Mer data enn Facebook og Google
Flere har tatt til motmæle mot skepsisen og noen påpeker at kritikerne trolig allerede gir fra seg data til store internasjonale selskaper som Facebook og Google. 

«Jeg har lastet ned appen. Ja, det er på bekostning av personvernet. Men jeg vurderer nytten som større enn risikoen. Og jeg deler heller data med Folkehelsa, enn med Zuck og TikTok», skrivder programleder for «Folkeopplysningen», Andreas Wahl, på Facebook.

- Hvordan kan datene FHI samler inn eventuelt misbrukes? Er det som lagres gjennom denne appen noe «verre» enn hva Facebook og Google lagrer?

- Her er det flere typer misbruk en teoretisk kan tenke seg. Det ene er såkalt formålsutglidning, at myndighetene vil bruke dataene til noe nytt. Dernest er det at dataene kommer på avveie. Det kan skje på ulike måter, men skrekkscenarioet er at noen får tilgang til og publiserer den sentrale databasen med posisjon- og nærhetsdata. 30 dager med disse dataene er utrolig nærgående, sier Martin Gundersen.

Han mener det er åpenbare forskjeller på kommersiell og statlig overvåking.

- Facebook og Google samler mye data om oss for å lage en markedsplass for målrettet reklame. De har ingen ønsker å selge eller dele disse dataene utad, det er jo tross alt deres konkurransefortrinn. Så er det slik at mengden data som skal innsamles vil være mye mer detaljerte enn hva Facebook og Google samler inn til vanlig. Forbrukerrådet har nå en klage inne hos Irland om hvordan Google har innhentet samtykke for å samle inn posisjonsdata.

- Samler appen inn like mye eller like lite data som de fleste andre apper man har på telefonen?

- Denne appen vil være helt unik i hvor mye den samler inn. Konkurrentene er gratisapper som driver omfattende datadeling med sine partnere, men dette vil være mer strukturert og mer omfattende.

- Bør nordmenn generelt være mer skeptiske til appene man laster ned?

- Hovedregelen bør være at vanlige mobilbrukere ikke skal trenge å være skeptiske til apper. Vi har sett en bevegelse mot det de siste årene. Rettighetsgrupper som Forbrukerrådet har bidratt til å sette søkelys på problematiske forretningsmodeller og appraksiser. Ny personvernlov bidro også til å stramme inn hva som er lov og ikke. Det er et gode for alle at innsamling av data har blitt mer regulert, og at det finnes en trussel om bøter om man bryter regelverket. I tillegg har Apple og Google strammet inn hva som er lov å gjøre, nettopp for å hindre misbruk.

Forbrukerrådet holder seg unna
Forbrukerrådet, som så sent som i januar lanserte en stor rapport der de så på  hvordan ulike selskaper samler inn store mengder sensitiv informasjon fra brukerne sine, har ikke hatt Smittestopp til vurdering.

- Den anser vi ikke som et forbrukeranliggende, det er et smittevernstiltak. Så der har vi ikke gjort noen vurderinger, sier Maren Van Buren Struksnæs, fungerende leder for kommunikasjonsenheten i Forbrukerrådet.

Hun tror heller ikke det blir aktuelt å vurdere appen på et senere tidspunkt.