Mari Velsand (49) har lagt bak seg sin første måned som ny direktør hos Medietilsynet i Fredrikstad.

- Det har vært spennende å komme i gang og bli kjent med organisasjonen, sier Velsand til Kampanje.

Fram mot jul jobber hun og kollegene på spreng med å utforme en ny strategi for Medietilsynet framover. Bakteppet er en mediebransje som er fundamentalt endret  i løpet av få år. På 2000-tallet har de største sverdslagene for Medietilsynet dreid seg om Schibsteds fusjonering av regionavisene og senere A-pressens kjøp av Edda Media og striden rundt eierskapsloven.

Det kan fort høres ut som Steinalderen. Nå er det helt andre utfordringer enn oppkjøp av papiraviser som venter den nye direktøren i Medietilsynet.

- Før, da medieverdenen var mer stabil og forutsigbar enn den er nå, så hadde Medietilsynet fokus på å regulere markedet. Kjerneoppgavene har dreid seg om konsesjoner, tilsyn og fordeling av statlig støtte, sier Velsand til Kampanje.

Hun fortsetter:

- På grunn av alle endringene i markedet, ikke minst som en følge av globaliseringen, er det mye som ikke reguleres av lovverket eller omfattes av norsk lov fordi selskapene som tar beslutningene sitter et helt annet sted i verden. Det betyr to ting: En stadig større del av det medietilbudet forbrukerne i Norge har tilgang til og benytter seg av, reguleres ikke av norsk lov, og mer ansvar overlates til den enkelte mediebruker.

Vil bli kompetansesenter for bransjen
Fortsatt skal Medietilsynet være en vaktbikkje som varsler hvis aktørene bryter spillereglene eller tråkker over grenser. I tillegg mener hun at tilsynet må bli mediebransjens store kunnskapsbase.

- Selv om vi skal tilpasse vår rolle til endringene i markedet, så betyr ikke det at vi ikke skal gjøre arbeidsoppgavene som er lovpålagt, altså passe på at allmennkringkasterne overholder sine forpliktelser, konsesjoner, tilsyn og pressestøtte. Men vi må i langt større grad tenke over hvordan Medietilsynet kan bli et kompetansesenter for hele mediebransjen, være en faglig rådgiver for departementet og for hele befolkningen. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis er noe vi skal diskutere internt framover, men at vi kommer til å gjøre en dreining og vi skal bli mer synlige, er helt sikkert. Vi må ta grep for at Medietilsynet ikke skal bli akterutseilt, sier Velsand. 

- Har tilsynet vært akterutseilt?

- Markedet utvikler seg i stadig raskere tempo. Derfor må Medietilsynet også utvikle seg og tilpasse seg endringene mye raskere enn det som har vært nødvendig før. Tilbakemeldingene fra en rekke bransjefolk jeg har snakket med er at Medietilsynet har forvaltet regelverket på en skikkelig måte, men at man ikke har vært synlig nok i alt som handler om medieutvikling i bred forstand.

- Er det noen offentlige institusjoner og etater som inspirerer deg?

- Både Datatilsynet og Konkurransetilsynet er gode forbilder. De klarer balansegangen mellom å være tilsyn og være på forbrukerens side. Medietilsynet har en unik mulighet som nøytral aktør. Vi er ikke en bransjeaktør eller interesseforening. Medietilsynet skal være et objektivt og nøytralt organ som baserer oss på fakta, innsikt og analyse. Mer fokus på dette vil kunne gjøre Medietilsynet til en viktig premissleverandør i den løpende mediedebatten. Vi skal ikke synse, vi skal levere fakta, understreker Medietilsynets nye direktør.

- Har Medietilsynet sterke nok sanksjonsmuligheter eller er det behov for et nytt lovverk?

- Jeg tror vi må erkjenne at deler av lovverket ikke har holdt tritt med medieutviklingen. Det tror jeg alle er enige i, også de som er ansvarlige for lovgivningen.

- Har du noen eksempler?

- Det er ikke alt ved tildelingen av produksjonstilskuddet som henger sammen med utviklingen. Så har du aldersgrensene på kinofilmer i et filmmarked der mange ser filmer via helt andre kanaler enn kino.

- Blir du en streng direktør for Medietilsynet?

- Vi skal være så brysomme som vi må og passe på det vi er satt til å passe på. Da handler det ikke om å være streng eller ikke streng, men om å gjøre jobben vår skikkelig og grundig.  Når det er sagt, er det mitt mål er at Medietilsynets rolle framover i større grad skal preges av veiledning, rådgivning og kompetanseformidling. Det tror jeg vil gjøre Medietilsynet mer relevant for flere, sier Velsand.

Kan ikke stagge gigantene
Amerikanske giganter som Facebook, Google og Netflix er blitt dominerende aktører i det norske markedet. Medietilsynet er maktesløs, erkjenner Velsand.

- Medietilsynet har som kjent ingen virkemidler for å kunne regulere de internasjonale gigantene. Men vi følger med og vet mye om hvordan de påvirker det norske markedet og hvilke utfordringer de skaper for den norske bransjen. Medietilsynet ønsker å bidra aktivt i diskusjonen rundt hvordan det norske mediemangfoldet kan ivaretas framover, sett i lys av de utfordringene den globale konkurransen skaper.

Tidligere i år foreslo et enstemmig Mediemangfoldutvalg å gi mediene ekstra støtte i en overgangsperiode og anbefalte en rekke nye tiltak med en samlet pris på mellom 743 og 843 millioner kroner per år. Dette vil komme på toppen av den eksisterende mediestøtten, som i år er på totalt 7,7 milliarder kroner. Utvalget uttrykte stor bekymring for mediene og journalistikken

- Jeg er mest bekymret for at den mer krevende journalistikken, den som krever arbeid med mange kilder og kanskje med usikkert resultat, ikke blir prioritert lenger. Det er tankevekkende når ledende politikere i Norge sier de blir mer skånsomt behandlet i vanskelige saker enn tidligere, og at de sier at de merker svekkelsen av redaksjonene, sa utvalgets leder, Knut Olav Åmås.

Bekymret for mediekutt
Medietilsynets direktør, Mari Velsand, flagger mediemangfold som en av de viktigste sakene for tilsynet framover.

- Jeg mener det må bli stadig viktigere framover. Min ambisjon er at vi skal diskutere hva  mediemangfold egentlig er. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for mediemangfoldet i Norge og hvordan skal vi kunne opprettholde det i årene framover. Mediemangfoldsutvalget kom med flere innspill og Medietilsynet må bidra til å dra det videre. Dette går rett inn i vårt oppdrag, sier hun.

- Før var mange, deriblant Medietilsynet, opptatt av at økt eierkonsentrasjon svekket mediemangfoldet i Norge. Hva mener du styrker eller truer mediemangfoldet i dag?

- Jeg tror det er andre ting som er viktigere enn eierskap. Gjennom mange år har alle norske medieaktører måttet nedbemanne og kutte. Under de første kuttrundene hadde man noe som kunnes kuttes, det var mulig å gjøre mange grep uten å ramme innholdet. Kanskje ropte man «ulv» for tidlig når det gjaldt konsekvensene for journalistikken, men nå har man kommet dit at det for en del er i ferd med å bli en utfordring. Nå er det hvite flekker på kartet, det er områder som ikke blir dekket godt nok av mediene. Manglende journalistiske ressurser vil over tid kunne svekke mediemangfoldet, sier Velsand.  

Lang fartstid i mediebransjen
Velsand fremhever også utlysningen av ny avtale for allmennkringkasting blant områder der hun regner med at det blir spennende oppgaver for Medietilsynet framover. Arbeid knyttet til falske nyheter og trygghet for barn og unge på digitale medier blir også viktig.

Velsand begynte som direktør i Medietilsynet 1. september. Hun kom da fra jobben som konserndirektør med regionansvar i Amedia , en jobb hun hadde hatt siden 2014. Da hadde hun jobbet som sjefredaktør og administrerende direktør i avisa Nationen fra 2008 til 2013, og fra 2012 til 2013 var hun også konsernsjef i Tun Media.

Før det jobbet Velsand i NRK i 16 år, blant annet som distriktsredaktør ved NRK Hordaland og programdirektør på Marienlyst. Hun har også vært medlem i hovedstyret til Mediebedriftenes Landsforening og har sittet i styret til NTB.