Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Haakon B. Schrøder driver PR-byrået Schrøder Research & Consulting, som tidligere het Kommuniké. Han fikk i 2001 flengende kritikk for å ha plantet negativ informasjon om Kværner i pressen for en anonym oppdragsgiver. Den såkalte drittpakken førte til at Kommuniké ble ekskludert fra bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere (NIR)
Kampanje skrev før helgen at Gambit HK i sommer arbeidet jobbet for å plassere en såkalt drittpakke om P4s konkurrent Kanal 5 i mediene. Kanal 5 var på dette tidspunktet P4s eneste konkurrent i kampen om P5-konsesjonen. Gambit HK var engasjert for å bistå P4 i konsesjonssaken.
Mens Schrøder i 2001 arbeidet for en hemmelig oppdragsgiver, avklarer Gambit overfor journalister de tilbyr informasjon hvem byrået er engasjert av. Han mener i motsetning til Gambit-direktør og NIR-leder Lars Erik Grønntun at det forandrer lite på saken at journalisten kjenner oppdragsgivers og PR-byråets identitet. Han understreker at oppdrag som innebærer å plante negativ informasjon lett kan slå tilbake på byrået.
– En drittpakke blir ikke hvit av at journalisten vet hvem som plasserer den. Det er fortsatt snakk om å plassere negative opplysninger med den hensikt å ramme en annen part. Jeg og mange med meg opplever at Gambit står midt oppi en drittpakke-sak. Her må Grønntun ta i bruk persepsjon – han må ta innover seg hvordan folk faktisk oppfatter dette – i stedet for å prøve å definere seg ut av saken, sier Schrøder.
Han beskriver tiden da Kommuniké fikk kritikk fra alle hold for sin befatning med Kværner som «et helvete».
– Vi led veldig under denne saken. Det handlet ikke om tilliten i markedet, men vår egen selvtillit, sier Schrøder. Byrået har siden 2001 endret kurs, og driver i større grad med research på vegne av kunder og mindre direkte kontakt med journalister enn før.
– Vi lager informasjonspakker med både positiv og negativ informasjon, men påtar oss ikke formidlerrollen. På grunn av vår historikk kan vi ikke si at vi er etiske, vi må vise det.
Han mener det eksisterer en kritisk holdning til PR-bransjen i Norge, som gjør at de samme opplysningene vurderes ulikt, avhengig av hvem som har framskaffet dem.
– Finner vi opplysningene, er det en drittpakke. Hvis en journalist graver dem fram, er det knakende god journalistikk. Jobber man i andre land enn Norge er det en annen holdning til jobben PR-bransjen gjør.