ARKIV: Skjerp informasjonsrutinene!

Tekst: Bjørn Langli

Norge lider av dot.com-feber for tiden. Nettselskaper med mer eller mindre velfunderte forretningskonsepter dukker opp som paddehatter. Etter å ha hausset selskapets verdi på ryktebørsen og foretatt noen emisjoner, er målet for mange av dem børsnotering. Det blir en annen verden for de fleste. For i gråmarkedet er alt så mye enklere. Der står man friere til å hausse verdiene. Oppfinnsomme medieutspill der man kan tillate seg å si og love nærmest hva man vil for å få investorene til å åpne lommebøkene, synes å være mer regelen enn unntaket. Men den slags frimodigheter kan man ikke tillate seg når selskapet skal gå på børs. – Mange unoterte selskaper har børsambisjoner. Det er fornuftig å innarbeide gode informasjonsrutiner før børsnotering, sier informasjonsrådgiver Vidar Ullenrød. Ullenrød er tidligere informasjonsdirektør i Storebrand og informasjonssjef ved Oslo Børs. For som den tidligere informasjonstoppen påpeker: – Når man først er notert på børsens lister, er det for sent å øve.

Mange feller En rekke selskaper har i den senere tiden annonsert at de har til hensikt å la seg børsnotere. Blant disse finner vi virksomheter som Coshopper, Yatack, Active ISP, Intellinet Nethouse, WebSenter Solutions, Sense Communications og «PanSol». – Det grunnleggende for alle børsnoterte selskaper, er informasjonsplikten. Den innebærer at de noterte selskapene uoppfordret og umiddelbart skal informere børsen og aksjemarkedet om forhold som kan påvirke aksjekursen, sier Ullenrød. Denne plikten er særlig behandlet i børslov og børsforskrifter. – Aksjekursene dannes hovedsakelig ut fra forventninger til et selskaps framtid. Det enkelte selskap må med sin informasjonsgiving bidra til å skape riktige forventninger. Dette gjør de ved å gi relevant og tidsriktig informasjon, understreker informasjonsrådgiveren. n

10 huskeregler

1. Børsen skal alltid ha kursrelevant informasjon først når man er børsnotert. Informasjonen skal formidles uoppfordret og umiddelbart. 2. Praktiser rask og samtidig informasjon til aksjemarkedet. Ikke driv forfordeling av kurssensitiv informasjon. 3. Bevisstgjør ledelse og organisasjonen for øvrig om hva som kan være kurssensitiv informasjon og hva informasjonsplikten medfører. Det må være forståelse og rutiner som gjør at kursrelevant informasjon når fram. 4. Integrer informasjonsplikten til børsen i informasjonsstrategien. Den må læres, forstås og brukes. 5. Koordiner informasjonsarbeidet mot finansmarkedet. Mange steder er det dårlig samarbeide mellom informasjonsansvarlig og ansvarlig for investor relations. 6. Informasjon brukes til å skape mest mulig riktige forventninger til selskapet i markedet. Ikke ha som informasjonsmål å få aksjekursen høyest mulig uavhengig av reelt forventningsgrunnlag. 7. Ha som mål at omverdenen alltid skal føle seg trygg på å være oppdatert om kursrelevant informasjon. 8. Husk at finansanalytikerne er viktige premissgivere for media når kursrelevante forhold skal omtales. 9. Ikke driv informasjonsarbeid på ryktemakernes premisser. Særlig i en del unoterte aksjer arbeider kortsiktige spekulanter iherdig for å drive aksjekursen. Husk samtidig at spekulantene bidrar til at aksjen blir lettere omsettelig (likvid), og det er bra. 10. Går det mye rykter om selskapet, kan det være tegn på at det er informert for dårlig fra selskapets side. Ta styring.

Kilde: Vidar Ullenrød