- Asosial reklamebransje?

Onsdag var jeg på Social Media Days. Dagen skulle handle om markedsføring i sosiale kanaler. Allerede under første foredrag med Joakim Jardenberg – en imponerende tidligere militær som nå gløder og brenner for digital kommunikasjon – fikk jeg en (tja, jeg vil kanskje ikke si det så sterkt, men siden dette skal være en kommentar) åpenbaring. Det som skjedde var at foredragsholderen ville vite hvem som var fra reklamebransjen. Jeg rakk opp hånda og så rundt meg. Min hånd hang der nærmest helt alene. Jeg blei nesten flau.

Åpenbaring
Dette ordet er jo, som jeg har nevnt før, en overdrivelse. Det jeg opplevde var vel heller en oppdagelse som gjorde meg betenkt. Skulle jeg ikke vært her? Hvorfor er det ikke flere enn en fem – ti andre hender der oppe?

I programmet som hang rundt halsen min fant jeg heller ikke nevneverdig mange fra min side av bordet, utenom ildsjelen bak arrangementet selv, Nils Petter Nordskar (men som jo har sittet ved alle bordender i sin karriere).

Hva er grunnen til at vi i reklamebransjen holder oss utenfor dette arrangementet?

Er det fordi vi føler at vi kan nok om Sosiale Medier? Da tror jeg vi tar feil. Jeg har selv jobbet med sosiale medier både i mediebyrå, på Slottet og i NRK før jeg begynte i reklamebransjen. Jeg har ”rattet” utallige kampanjer med og uten sponsede annonser på Facebook og argumentert både for og mot strategitenkning på sosiale medier. Likevel hadde jeg mye å lære både fra Mats Lyngstad i Venture Factory, og Tim Nilo i Facebook. Jeg ble blåst av banen og fant meg en ny favoritt-foredragsholder i Christian Brosstad og traff mennesker på røykehjørnet jeg ikke hadde snakket med siden jeg begynte i reklamebransjen (dette er egentlig et eget poeng i seg selv).

Er det fordi vi ikke blir invitert inn? Selv om jeg sikkert står på flere mailing-lister siden jeg har vært med på arrangementet før, tror jeg ikke folk i reklamebransjen ikke hadde fått det med seg. Likevel: her ligger kanskje noe av svaret?

Det er jo én ting å bli invitert inn i publikum. En annen ting er å bli invitert inn som foredragsholder/jury/paneldeltaker. Her er det få fra min bransje, og det er kanskje noe av grunnen til at vi står utenfor?

Jeg vet ikke, jeg var jo der.

Henger vi bak?
Uansett hva det skyldes, føltes det unaturlig og rart at bransjen min ikke tok del i dette. Flere ganger fra scenen ble det ytret at reklamebransjen hang bak. At de igjen hadde problemer med å omstrukturere seg og kom til å krympe i antall selskaper og ansatte. Flere av foredragsholderne som sa dette, viste etterpå eksempler på at content is king, og selv om de snakket om content marketing-byråer fremfor reklamebyråer var nesten samtlige av alle content is king- eksemplene deres virale videoer utviklet av reklamebyråer. Jeg humret for meg selv, men hadde ingen blikk å humre med.

Det triste var at ingen fra reklamebransjen sto der og forsvarte oss. Og den mye mer høylytte humringen fra salen (som bestod av en haug av ansatte i norske markedsavdelinger og mediebyråer) hver gang man snakket om printannonsen eller høye markedsbudsjetter, viste at vi hadde behov for å forsvare oss.

Jeg mener ikke at dette er SMD-arrangøren sin feil. Jeg tror den norske reklamebransjen føler seg for kule til å henge med content managers hos kundene og mediebyråansatte. (Der! -Nå sa jeg det). Faren er at vi faktisk blir, som SMD-foredragsholderne sa: Hengende bakpå. Dette av flere grunner:

1. Ikke fordi vi ikke kan SOME, men fordi kundene ikke tror vi kan det. Mange av dem kommer til å bli markedssjefer en dag, og da kommer de kanskje til å ville ha de som hjalp dem i gang med den første Facebookannonsen sin, ved siden av seg.

2. Fordi vi ikke er med i diskusjonen om hvor dette skal gå. Mener vi at det er ”gammeldags å snakke om sosiale medier fordi alt er jo sosialt” finnes det få plasser som er så passende å si det i enn i rommet der alle content-managerne er samla.

3. Fordi vi henger for mye med oss selv. Vi drar på våre egne arrangementer, men rynker på nesen av andres. Jeg tror nok at for å utvikle oss må vi se til siden. Hva driver startups-ene med? Mediebyråene? Sosiale mediebyråene? En ting gjør de i hvert fall: De snakker med kundene våre. Om hva? Noe av det kunne dere funnet ut onsdag, hadde dere vært der.

Kundearragement?
Kanskje er det en helt annen grunn. Kanskje er det at Social Media Days er blitt for kule for oss? Da mine kolleger skulle opp å hente prisen vår for beste kampanje/aktivitet på sosiale medier for Oslo Kommune (der, fikk inn den og!) lurte en av prisutdelerne på om bare kundene , og ikke byråene skulle gå opp. Han ble nedstemt av sin makker på scenen, men det ga allikevel en visst signal om at dette er et kundearrangement, og hvis det er det det er, beklager jeg egentlig hele denne kommentaren. Men det tror jeg ikke er Nordskars eller de andre arrangørenes intensjon. Jeg tror intensjonen er at Social Media Days skal være en skapende arena med folk fra alle kroker og kriker som på en eller annen måte engasjerer seg for sosiale og digitale medier.

Kreativ debatt neste år?
Utenfor Latter ble jeg stående og snakke med en bekjent fra GK som lurte på hva jeg synes om all den negative kritikken fra scenen mot reklamebransjen. Jeg sa at jeg overhodet ikke følte meg truet. Uansett hvor veien går, beviste også onsdagen at det blir ikke mindre behov for kreative folk enn før, samme om du velger å kalle det du driver med content marketing eller kreativ reklame. Det tror jeg de fleste er enige i, men det kunne vært spennende og hørt, også fra reklamebransjen, om dette faktisk stemte.

Ida Fjeldbraaten er kreatør og tekstforfatter i Saatchi & Saatchi