Forbereder seg på kutt

Valgseieren til de borgerlige gjør fremtiden usikker for norske aviser som er avhengige av pressestøtte. Det er særlig lokalaviser, såkalte meningsbærende aviser som Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagsavisen, og nummer to-aviser i byene som er store mottakere av direkte pressestøtte. Venstre og Krf vil ikke kutte i pressestøtten, men Høyre har sagt at de vil kutte den med 100 millioner kroner og Fremskrittspartiet med 180 millioner.

Produksjonstilskuddet, eller den direkte pressestøtten, utgjør i underkant av 300 millioner kroner i året, hvorav Dagsavisen mottar rundt 40 millioner kroner. Eirik Hoff Lysholm, administrerende direktør i Dagsavisen, legger ikke skjul på at det er med en viss bekymring Dagsavisen nå følger de kommende regjeringsforhandlingene.

- Det er klart at vi er litt mer bekymret enn vi ville vært med et annerledes stortingsflertall. Jeg håper at den nye regjeringen vil føre en ansvarlig pressepolitikk som ivaretar det mangfoldet vi har i dag. I tillegg er jeg helt sikker på at det skal bli anledning til å drive masse god journalistikk også de fire neste årene, skriver Lysholm i en e-post til Kampanje.

Ser på alternativer
Han understreker at avisen ikke ønsker å være avhengig av pressestøtte.

- Og vi forbereder oss så godt vi kan på eventuelle kutt i ordningen. Samtidig er det viktig at politikerne forstår at annonsemarkedet neppe kan løse disse avisenes problemer, skriver Lysholm, og peker på at nummer to-avisene får langt dårligere betalt i annonsemarkedet enn markedslederne.

- Hvis vi som nummer to-avis i vårt marked hadde fått like godt betalt for våre lesere som nummer en-aviser som Aftenposten og Bergens Tidende, ville vi ikke hatt behov for pressestøtte og likevel gått med mellom 50 og 100 millioner kroner i overskudd. Så skjevt fordeles pengene i annonsemarkedet, påpeker Lysholm.

Dagsavisen vekket nylig til live igjen den gamle Drammens-avisen Fremtiden, noe Lysholm håper vil gi avisen opplagsøkning og ekstra inntekter.

- Det er en løpende vurdering om vi skal forsøke det samme i flere lokalmarkeder, for å sikre oss flere betalende lesere og flere bein å stå på. Jeg håper og tror vi har funnet en modell som kan sikre konkurranse mot Amedias og Schibsteds avismonopoler i de norske byene, skriver Lysholm til Kampanje.

- Ikke bra for oss
Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen forteller at det ikke bare er spørsmålet om pressestøtten som gjør dette til en blåtirsdag, men at et kutt utvilsomt vil få store konsekvenser for avisen som i fjor mottok 29 millioner kroner i støtte.

- Dette er jo ikke bra for oss. Vi vet jo ikke hvor fort det vil gå, men det som uansett kommer er pressestøttetaket, som på lengre sikt vil ramme oss også. Jeg vet ikke hvor hastverk de har, og om de vil komme med noe allerede i sitt reviderte budsjett. Vi skal definitivt ikke se bort fra det. Jeg tror Frp ønsker seg så mange seiere som de kan få, og at de vil ønske en reduksjon av pressestøtten i forhandlingene. Venstre har også ønsket endringer i pressestøtten. Utfra et pressestøtte-ståsted er ikke dette en ideell regjering.

- Gjør dere allerede noe nå for å forberede dere på kutt i pressestøtten?

- Nei, det måtte være å sparke folk, og det venter vi med i det lengste. Vi har ikke noen andre grep vi kan ta. 70 prosent av våre kostnader er lønninger til ansatte, resten er faste utgifter som trykk og distribusjon. Det er ikke noe annet å kutte. Vi setter vår lit til Krf og delvis Venstre, og håper at de vil være en tilstrekkelig modererende kraft. Håpet er lyseblått, som de sier.