Fortsatt ampert om mediestøtte

Torsdag i forrige uke kunne Mediestøtteutvalget legge frem en splittet innstilling om den fremtidige norske mediestøtten, og i kjølvannet av rapporten har flere i norsk mediebransje slaktet det ene av de to forslagene til utvalget. Nå fortsetter også utvalgets egne medlemmer debatten og fremst i rekkene står «flermedialitetsutvalgets» Olav Tjere Bergo og «omfordelingsalternativets» Finn H. Andreassen.

Les også: Avismoms nå er verst tenkelige tidspunkt

- Jeg ser at av de ivrigste talsmennene i Mediestøtteutvalget for å beholde den gamle ordningen der aviseierne fortsatt skal særbehandles med null i moms, Olav Terje Bergo, redaktør i Bergensavisen og ivrig talsmann for Mediebedriftenes Landsforening, sier at dette er det verst tenkelig tidspunkt å innføre en lavsats på avis. Men jeg tror at hans utgangspunkt gjør at det aldri kan bli mulig å likestille de forskjellige medieplattformene, sier Finn H. Andreassen.

- Opplagsutviklingen vil fortsette
Andreassen tilhørte den fraksjonen i utvalget som stod bak forslaget om en lavmoms på både papiraviser og digitale redaksjonell produkter og således det mest radikale forslaget. I denne fraksjonen satt også utvalgets leder Yngve Slettholm og blogger Heidi Nordby Lunde. I den andre fraksjonen satt Olav Terje Bergo, Elin Floberghagen, Tanja Storsul, Tove Nedreberg og Asta Brimi.

- Bergo er bekymret for at en lavsats på avis på åtte prosent vil underminere økonomien til avishusene og hindre nyhetsjournalistikken. Han kan ikke ha registrert det faktum av avisene har mistet opplag og interesse, spesielt blant den yngre generasjonen. Opplagstallene har rast, selv om norske papiraviser har mottatt direkte og indirekte støtte på cirka to milliarder kroner de siste årene. Utviklingen vil helt klart fortsette, sier Andreassen.

Andreassen sier han tviler på at det fallende opplaget i den norske avisbransjen er et resultat av prisen på avisene.

- Hvis så er tilfellle, må jo staten betale norske avislesere for å få tegne abonnement. Det virker temmelig søkt. Det er kort og godt slik at den yngre generasjonen lar seg informere og engasjere av tv, radio og nettpublikasjoner mer enn avis. Og lite tyder på at den utviklingen vil snu. Snarere tvert imot. Derfor er det viktig at avgiftssystemet legges om, slik at de som driver med journalistikk, nyheter, aktualitet og tilrettelegging for samfunnsdebatt, får like vilkår, uansett medieplattform, sier Andreassen.

- Ikke alltid størrelsen
- Men de store og ressurssterke redaksjonene finnes i hovedsak i avisene?

- I form av antall journalister er det avgjort slik, men det er ikke antallet journalister som teller, selv om Journalistlagets representant i Mediestøtteutvalget synes å mene det. Se på hva som skjer i disse dager, en løst sammensatt journalistisk gruppering – Wikileaks – makter å skape store overskrifter i avisene. Både VG og Aftenposten har siste uka brukt side på side med reportasjer ut fra de opplysningene som er kommet frem. Dette er et godt eksempel på at små, journalistiske grupperinger kan fremskaffe kritisk journalistikk og avslørende opplysninger. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på, men kvaliteten, sier Andreassen.

- Pressens svar på NAV
Dermed er Andreassen på full kollisjonskurs med «Omfordelingsalternativets» Olav Terje Bergo. Til Kampanje kunne Bergo fortelle fredag at det er lett å forsvaret avisenes nullmoms.

- Det beste argumentet er at det fortsatt er aviskjøperne som først og fremst betaler for nesten alt det grunnleggende nyhetsarbeidet. Uten avisene og avisenes inntekter fra leserne, ville det blitt tynt med nyheter å sitere for alle de mediene som primært baserer seg på å formidle nyheter andre har gravd fram, sa Bergo til Kampanje før helgen.

I helgen gikk blogger og samfunnsdebattant Heidi Norby Lunde gå hardt ut mot det hun kalte gubbevelde i den norske avisbransjen. Nordby Lunde sammenlignet dagens medieledere med de to gamle grinebiterne i «The Muppet Show».

- Pressestøtten er pressens svar på NAV og holder liv i aviser som ellers ville gått inn, sa Nordby Lunde til Dagens Næringsliv.

- Hvordan vil du beskrive arbeidet i utvalget?

- Det har vært klare fronter, men vi har hatt det hyggelig og hatt mange fine diskusjoner. Men enige ble vi selvsagt ikke. Og det var heller ikke mulig, etter som nesten halve utvalget var sammensatt av medlemmer fra avisbransjen, som var mest opptatt av å kjempe for sine avgiftsfrie privilegier, sier Andreassen, som nå ser frem til en offentlig debatt omkring pressestøtten, sier Finn H. Andreassen til Kampanje i dag.