"Alle" drar fra Aftenposten
- men toppsjefen fortviler ikke
Aftenposten må være Norges desidert største og viktigste medium for sosialisering av topper innen salg og markedsføring. Et utall kjente fjes i bransjen kan se tilbake på et opphold hos "den gamle tanta" i Akersgata i Oslo.
Tekst: Lasse Gimnes
Skulle noen være i tvil om hvilken mediebedrift som har ener-rollen i Norge til å lære opp unge og fremadstormende markedsførere og salgspersoner, så kommer svaret her: Aftenposten.
Samtidig har mega-bedriften et stort problem. Alt for mange flinke folk forsvinner fra bedriften. En god trøst for Aftenposten er imidlertid at Aftenposten gjennom mange år har fylt på med solide folk som gjennom erfaring er blitt enda flinkere.
Administrerende direktør Olav Mugaas i Aftenposten er stolt over listen som Kampanje viser til på de neste to sidene.
- Jeg er stolt over at Aftenposten rekrutterer en slik tyngde i det norske markedet. Det sørgelige er at vi gjerne skulle hatt en del av dem i lengre tid, sier Olav Mugaas til Kampanje.
Mugaas opplever at folk står i kø for å få jobber i sin egen avis. Samtidig lekker bedriften fremdeles svært mye.
Når Kampanje forteller Mugaas at sterk attraktivitet i det eksterne marked, byråkrati og lønn er sentrale forklaringsfaktorer for at folk slutter, sier Mugaas følgende:
- Aftenposten har vært preget av mye byråkrati, men en snuoperasjon er på gang. Samtidig er mye av controller-karakteren i Aftenposten nå borte. Vi jobber for at folk skal føle Aftenposten mindre byråkratisk.
- Vi er også i gang med å gjennomføre et 2-karrieresystem slik at folk skal få utvikle seg mer i vår organisasjon. Dette burde prege både utvikling og lønn. Vi kommer i tiden fremover til å jobbe bedre for at folk blir i organisasjonen. Samtidig må vi erkjenne at folk går, sier Mugaas.
Men selv om Aftenposten satser på nye og fine systemer for å holde bedre på folket, forsvinner stadig folk ut av selskapet. I september blir Bente Aasebø ny administrerende direktør i Telenor Avidi. Hun har lenge vært opplagsdirektør, og hun startet sin karriere i avisen i 1991.
- Jeg har funnet en jobb som er enda mer spennende, men jeg har hatt det veldig fint i Aftenposten. Det finnes mange flinke personer i avisen og det er mye ressurser, sier den avtroppende opplagsdirektøren.
Ikke bekymret: Administrerende direktør Olav Mugaas i Aftenposten ser på avgangen fra egen avis som en utfordring, og ikke som en bekymring.
Disse har gått ut Aftenposten-døren
Her er noen av de som har forlatt Aftenposten de siste 15 årene. Et utall personer fra avisens opplags-, annonse- og markedsseksjon har gått til sentrale stillinger innen norsk næringsliv.
Du finner dem overalt, og da spesielt innenfor markedsavdelinger i det langstrakte Norge. Mange har gått rett fra skolebenken til Aftenposten. Deretter har turen gått kjapt videre til andre arbeidsgivere. Kampanje har snakket med noen av dem.
Arne Isaksen er i dag markedssjef i AC Nielsen/Reklamestatistikk. Han var å finne i Aftenpostens lokaler fra 1985 til 1992. På slutten jobbet han som seniorkonsulent i annonseavdelingen. Deretter gikk han til Norsk Reklamestatistikk som senere ble en del av AC Nielsen.
- Aftenposten er et meget bra sted å ha jobbet. Jeg er glad for å ha vært i Aftenposten, men jeg søkte etter hvert nye utfordringer, sier Arne Isaksen.
Annonsedirektør Knut Midtbø i Dagbladet var i Aftenposten fra 1994 til 1996. Fra Aftenposten gikk turen til Telenor, videre til Aftenposten og nå da i Dagbladet. I Aftenposten var han assisterende direktør på merkevareannonsering.
- Det var absolutt matnyttig og lærerikt å jobbe i Aftenposten. Samtidig var det en svært byråkratisk bedrift, og langt fra topp til bunn i systemet. I Aftenposten skal alle behandles likt og de er ikke flink nok til å ta vare på folk, sier Midtbø.
Jan Grønbech jobber i dag som administrerende direktør i nettselskapet DoubleClick. Han var fra 1994 til 1996 salgsleder i opplagsseksjonen.
- Jeg har aldri vært borti et bedre arbeidsmiljø i en så stor bedrift. Men lønningene var latterlige. Mange ser på Aftenposten som en slags etterutdanning. Da jeg startet fikk jeg følgende råd fra en i ledergruppen: Du vil nok se mange ting i Aftenposten som ikke er slik det burde være, men bare ikke prøve og gjøre noe med det, sier Grønbech.
Hank Samnøy er i dag salgs- og markedssjef i nettavisen digi. I Aftenposten var han fra 1991 til 1996. Der var han blant annet teamleder for opplagsavdelingen.
- Jeg hadde det bra i Aftenposten og jeg levde på 100 prosent provisjon. Mange slutter nok i Aftenposten på grunn av det lave lønnsnivået. I tillegg er Aftenposten veldig hierarkisk oppbygd. Det er ikke noe sted for innovatører, sier Samnøy.
Ole Johan Sjaastad er salgs- og markedsdirektør i P4. Fra 1986 til 1992 var han blant annet salgssjef i Aftenposten.
- Jeg lærte masse i Aftenposten og jeg hadde en veldig fin tid der. Avishuset er et flott opplæringssted, langt bedre enn den skolen jeg gikk på. Mange har startet sin karriere der, og det er naturlig at de etter hvert slutter, sier Sjaastad.
Geir Kjærnes var i Aftenposten fra 1981 til 1990. Han avsluttet sin karriere i Akersgata som assisterende annonsedirektør. I dag er han både viseadministrerende direktør i TVNorge og administrerende direktør i SBS Interactive.
- Hovedgrunnen til at jeg sluttet, var at jeg bare jobbet i motbakke med omstillingen i Aftenposten. Det var slitsomt. Men det var en fantastisk bra arbeidsplass, ikke minst med tanke på opplæring, sier Kjærnes.
Geir Hellerud er i dag annonsedirektør i Norsk Aller. Fra 1984 til 1990 jobbet han i Aftenposten, og den siste tiden som produktsjef for A-magasinet som i dag er historie.
- Aftenposten var en meget god opplæringsanstalt innenfor mediebransjen, på lik linje med det Lilleborg var i gamle dager for siviløkonomer som skulle lære seg markedsføring. I Aftenposten fikk man muligheten til å lære seg mediebransjen fra grunnen av, så for en fersk mann i bransjen var dette et ypperlig sted å begynne. Problemet Aftenposten har hatt i alle år og har den dag i dag, er å beholde de dyktige menneskene mer enn i to til tre år. Og her ligger utfordringen for ledelsen i avisen, sier Hellerud.
Jon Kristiansen er i dag å finne som annonsedirektør i Hjemmet Mortensen. På slutten jobbet han som salgssjef for stilling- og kunngjøringsmarkedet i Aftenposten. I Akersgata var han fra 1991 til 1997.
- Jeg synes Aftenposten var et veldig bra sted å være, og det ga meg mange muligheter. Men årsaken til at jeg sluttet var at jeg var moden for nye utfordringer. Mange slutter nok rett og slett fordi at Aftenposten-folk er attraktive på markedet. I tillegg er det slik at Aftenposten ikke har noen stor tradisjon for intern rekruttering, sier Kristiansen.
Bente Dahlen jobbet i Aftenposten fra 1987 til 1996. Hun var konsulent i stillingsavdelingen og jobber nå som produktsjef i Kampanje.
- Jeg tror mange ønsker å ha jobbet i Aftenposten, altså ha det på CV-en sin. Aftenposten-personer som slutter rekrutterer gjerne også andre fra Aftenposten. Lønnsnivået kan også være en årsak til at mange slutter, sier Bente Dahlen.
Leif Aa. Fredsted har nylig sagt opp sin stilling som administrerende direktør i Synergi Rf. Han jobbet som markedsanalytiker i Aftenposten fra 1984 til 1987.
- Tiden i Aftenposten var en veldig bra tid. Jeg kom inn i en ny markedsavdeling som hadde store ressurser. Oppgavene i bedriften var spennende. Imidlertid var Aftenposten den gang for lite flinke til å identifisere karriere-muligheter. Forøvrig er Aftenposten enormt attraktivt for nyutdannede. God skole, sier Fredsted.
Cato Hellesjø jobbet i Aftenposten fra 1974 til 1987. Han ble til slutt avdelingssjef i opplagsseksjonen. Nå er han administrerende direktør i Dagbladet.
- Jeg har kun gode tilbakemeldinger om Aftenposten. Avisen la alt til rette for videreutdanning. Det er naturlig at det ikke er plass til alle der, mener Dagbladet-toppen.
Stig Seljeseth, administrerende direktør i avis1, var i Aftenposten fra 1993 til 1997. Han avsluttet som assisterende direktør i annonseseksjonen.
- Aftenposten har betydd mye for meg. Det er et kjempested å jobbe. Når det gjelder årsaken til at så mange slutter, er det nok en kombinasjon av at mange blir attraktive for andre arbeidsgivere ved å jobbe i Aftenposten, lønn og noe byråkrati. På en plass med så mange mennesker, er det lett at hver enkelt person ikke blir synliggjort nok, sier Seljeseth.
På ramme alvor
Aftenposten er Norges desidert største enkeltstående medium i omsetning på annonser og abonnement. I fjor omsatte Aftenposten for 2,1 milliarder kroner. Resultatet før skatt landet på 316 millioner kroner og opplaget på morgenutgaven ligger på 288 000. Totalt jobber 1014 hoder i avisen. Aftenposten er eid av Schibsted.
Hvem har Kampanje glemt?
Kampanje er sikre på tre ting: At svært mange dyktige folk jobber i Aftenposten. At svært mange dyktige personer har forlatt Aftenposten - og at Kampanje har glemt mange navn på listen sin.
Nettopp på grunn av det aller siste, oppfordrer Kampanje personer som føler seg glemt til å ta kontakt. For også Kampanje kan glemme, og da ikke minst når det handler om så mange personer som i denne saken.
Gamle Aftenposten-travere som føler seg kraftig forbigått av Kampanje-redaktøren, bør sende en melding på e-post. Det samme gjelder folk som er på vei ut døren til Aftenposten.
Eks. Aftenposten: Leif Aa. Fredsted er nå i Synergi Rf.
Eks. Aftenposten: Jon Kristiansen er nå i Hjemmet Mortensen.
Eks. Aftenposten: Bente Dahlen er nå i Kampanje.
Eks. Aftenposten: Geir Kjærnes er nå i TVNorge og SBS.
Eks. Aftenposten: Jan Grønbech er nå i DoubleClick.
Eks. Aftenposten: Geir Hellerud er nå i Norsk Aller.
Eks. Aftenposten: Knut Midtbø er nå i Dagbladet
Eks. Aftenposten: Egil Storaas er nå i Mediacom
Eks. Aftenposten: Arne Isaksen er nå i AC Nielsen.
Eks. Aftenposten: Hank Samnøy er nå i digi.
Eks Aftenposten: Ole Johan Sjaastad er nå i P4.
Eks. Aftenposten: Cato Hellesjø er nå i Dagbladet.
Eks. Aftenposten: Rune Viermyr er nå i Observer.
Og her er enda flere
Det finnes ikke grenser for hvor mange innen salg og markedsføring som har forlatt Aftenposten. Her er noen av dem.....
**Søren Hetland er nå i Osloposten
**Tore Eidholm er nå styreformann i Carat
**Jan Vincent Jørgensen er nå i Carat
**Søren Eriksen er nå i Nettavisen.
**May Lene Glomsrud er på vei til Synergi Rf
**Morten Kopperud er nå i Norsk Tipping
**Peter Wiren er nå i Domino
**Jan Olav Sveen er nå i Norsk Tipping
**Pål E. Vegard er nå i Telenor
**Bjørn Erik Glenne er nå i DoubleClick
**Per Øivind Elvebakk er nå i Stock.shop Securities
**Ståle Gjerset er nå i Telenor
**Øivind Strengen nå i Telenor
**Lars Mitlid er nå i Mediacom
**Ellen T. Furu er nå i CIA Media Network
**Monica Kristoffersen er nå i Europay
**Svein-Tore Heimdal er nå i Motorbørsen
**Magne Sønstebø er nå i Tønsberg Blad
**Stig Seljeseth er nå i avis1
**Knut Bjørnstad er nå i samkjøringen Vårt Land/Nationen.
**Eva Novsett er nå i IDG-gruppen.
**Kaare Frydenberg er nå i Pripps.
**Jan Morten Drange er nå i Yankelovich
**Andre Håskjold er nå i Vi Menn.
**Jan Dahlberg er nå i Økonomisk Rapport
**Jon Ragnar Steg er nå i Hjemmet Mortensen
**Gudbrand Jevne er nå i Norsk Gallup.
**Arne Kleven er nå i Jyllandsposten
**Pål Eskås er nå i Asker og Bærum Budstikke
**Lars Hogne Kaldestad er nå i 4Fakta
**Bente Aasebø er snart i Telenor Avidi
