Lær opp kundene selv!
Skal interaktive medier bli en naturlig del av kundenes hverdag må annonsørene og mediene selv ta på seg læreroppgaven. Det mest pedagogiske er å satse på allerede godt brukte elektroniske medier, mener Ingar Næss, i Telenor Marktech.
Tekst: Herman Berg
Det nytter ikke bare å tilby kundene og annonsører et stort utvalg av elektroniske medier og tro at markedet ordner resten. Medieleverandørene må ta et skritt videre og lære opp både bedrift- og privatkunder til aktivt å bruke interaktive tjenester i sin hverdag. Først når kundene har blitt hjulpet over terskelen og fått innsikt i mulighetene, vil det kommersielle utbyttet komme, ikke minst for annonsører og sponsorer.
- Nesten uten unntak legger tradisjonelle medieleverandører for liten vekt på ny teknologi. Man må gi en innføring i hvordan hver enkelt mottager kan utnytte mediene til egen fordel. Læringsstrategien bør formes i dag for å skape en lojalitet til de elektroniske mediene i morgen, messer administrerende direktør Ingar Næss i tekst-tv-leverandøren i Telenor Marktech.
Hard kamp om posisjoner
Næss så selv lyset da Telenor startet med utvikling av interaktive tjenester på tekst-tv for drøyt ett år siden.
- Det er kombinasjonen av tv og telefon som gjør de interaktive tekst-tv-mulighetene så interessante i massemarkedet, sier han.
- Alle har jo telefon og rundt 70 prosent av tv-seerne mulighet for å ta inn tekst. Koblingen av disse to tradisjonelle mediene gjør det mer sannsynlig at den vanlige nordmann går interaktivt, sier Næss.
Han anbefaler at tekst-tv-sider, i likhet med internettadresser, blir en helt naturlig del av kommunikasjonen. Og kritiserer medierådgivere og reklamefolk for ikke å ta elektroniske medier på alvor.
- Tekst-tv kan oppdateres kontinuerlig. Mediet kan enkelt brukes til å gi utfyllende opplysninger ved kampanjer og andre kommunikasjonsaktiviteter. I motsetning til de fleste andre medier dokumenteres respons. Alt dette gjør tekst-tv til en farlig utfordrer og et nyttig supplementsmedium i salgs- og kommunikasjonssammenheng, sier Næss. Han hevder at sponsorene er på vei inn for fullt og kan gjøre tjenestene billigere både for privat- og bedriftskundene.
Næss synes også nytten av tekst-tv i forbrukermarkedet foreløpig ligger flere hestehoder foran det han kaller nisjemediumet internett.
- Det finnes et fåtall pc-brukere med modem hjemme. Det er dessuten enklere å bruke tv og telefon enn å skru på pc-en, sier Næss. Likevel sverger han å være en svoren tilhenger av alle typer interaktive medier.
- Jeg tror at de elektroniske mediene vil smelte sammen i begynnelsen av neste århundre. Interaktiv tekst-tv har det konkurransefortrinnet at det allerede er på plass i massemarkedet og kan fungere som en inngangsport til de andre nye mediene, sier han.
Brems og kjør
Teknologien legger imidlertid kjelker i veien for de interaktive mulighetene. Manglende tastaturbokstaver og skjermbilder gjør tekst-tv amputert i forhold til eksempelvis internett og skifte av sider går forholdsvis tregt.
Likevel er tekst-tv et av de elektroniske mediene som blir benyttet mest. TV2 hadde 350 000 rubrikkannonser på sin tjeneste i fjor, mens NRK1 har over en million seere inne på førstesiden daglig.
Beinhardt: Telenor Marktech, tidligere underbruk av Telenor Media - nå under Telenor Plus, kjemper hardt med TV 2-selskapet Dagens TV om kundene på tekst-tv-markedet. I juni fikk Telenors Ingar Næss tilslag på et kommersialisert tekst-tv-opplegg for NRK2.
Ramme: Interaktive læresetninger:
1. N ytte - Nyttetjenester og underholdning er slagerne.
2. E nkelhet - Utnytt brukernes erfaring med tradisjonelle medier.
3. T ilgjengelighet - Benytt allerede etablerte elektroniske infrastrukturer.
4. T roverdighet - Innholdsleverandørene må være troverdige.
