Fra arkivet

Han måtte klippe av seg det meste av håret og kle seg som folk for å sikre seg jobben som reklamekonsulent i byrået Heltberg. Landets yngste. Jan-Erik Næss (42) hadde neppe gjort det bedre i noen annen bransje mot å beholde joggeskoene og sitt skulderlange hår. I dag er han sjef for Bates Norge, landets største byrågruppe. 200 ansatte, tett opp under 200 millioner i bruttoinntekt og et pent sluttresultat. Han løper rundt med et glorødt slips som et slags sosialismens alibi for sin høye levestandard.

Reklamekometen fra Høvik i Bærum dro raskt til med eget byrå, Næss & Mørch. Han ble nyrik over natten ved å selge det igjen og manglet lite på å være jappekulturens fremste representant. Flyttet seg helst på to hjul med sin Honda 500. Behovet for hastigheter over 300 kilometer i timen fikk han legitimt dekket i luften, han tok tidlig sertifikat både for motor- og seilfly. Nå er han tilbake i drosjefilen langs E 18 med GelÄndewagen og en drøm om Ducati 916. Et råskinn av en italiener han har et sinnsykt behov for å kjøpe. Den koster ny en kvart million. Han vil få det best med seg selv ved å finne en brukt, men det er ingen selgere. Sykkelen har nakketak på ham så lenge posteren med bilde av den fnnes innen rekkevidde og napper i konsentrasjonen.

Bak skrivebordet har han også andre ting å hvile øynene på. Fra sin 10. etasje kan han se hele verden mellom Ekeberg og Holmenkollen. Dit opp løper han trappene hver morgen og trimmer ukentlig med sine nærmeste to medarbeidere på toppidrettssentret ved Norges Idrettshøyskole. En slags lederkonferanse i fart under kyndig veiledning.

Det hender at solblanke sommerdager suger blikket hans ut av kontoret mot leden til Færder. Ved en bøye der ute et sted dupper 38 fot seilbåt og er en sinnets kuvøse for gode idéer som blant annet utgiverne av Donald Duck betaler godt for. NM i latter, for eksempel. Han har lagt regatta-hungeren bak seg, for jobben gir all den konkurransestimulans han har behov for. Eller han drar til fjells i Valdres for å tenke. Hytta er stor og komfortabel. Næss har ikke sans for det primitive. En jegers krypinn under bergnabben langt over tregrensen er ikke av hans verden. Ingen cowboy med gitaren ved leirbålet. Han har et par grep inne som han praktiserer på sterk oppfordring i gode lag.

Miljøaktivisten Steinar Lem rangerer Jan-Erik Næss som nummer tre på listen over landets farligste mennesker, to plasser etter statsministeren. Begrunnelsen er at han tar alle midler i bruk for å øke salget: Livsglede forbindes med kjøp av produkter. Næss elsker slike angrep, de gir ham et motiv for å slå hardt tilbake. Med sin Mac knuser han argumentasjonen. Han var tidligere en av landets hyppigste forfattere av leserinnlegg i avisene. En mester i brev til kunder som ikke er fornøyd med løsningen de har betalt for. For disse brevenes smidighet høster Næss stor anerkjennelse internt. På reklamebransjens ti på topp liste over de beste sjefene, ligger han på en suveren første plass.

Når han har behov for å hvile konsentrasjonen om kundens problemer med å nå sitt marked, henter han fram novellen sin. Den ligger nesten ferdig på maskinen hans og fungerer som villanden på loftet. Han slikker på ordene, stryker og finner nye. Et arbeid som aldri blir ferdig. En dualistisk opplevelse. Ville klare dette også, men ikke risikere å bli refusert. Han liker å være helt sikker på å vinne når han stiller til start.

Blant annet til votering som styreformann i Registrerte Reklamebyråers Forening (RRF). De andre kandidatene var alle både eldre og langt mer efarne. Da hadde han på forhånd sikret seg den nødvendige oppslutningen, ikke minst blant sine kolleger og ble landets yngste i funksjonen. Generelt har han et avslappet forhold til risiki. Han hopper i fallskjerm hvis han må. Som for eksempel hvis det er eneste vei ned. Da han selv fløy aktivt var hopp en effekt av å ha gjort noe galt bak spaken og dermed en tapsopplevelse. Derfor mislikte han sterkt å måtte ha skjerm på som vekt for å balansere seilflyet han førte som 17-åring og var liten av vekst.

På et tidspunkt etter fylte 35 begynte han å få vondt i hodet selv av beste rødvin. Dagen etter var i stykker allerede etter en halvflaske. Det kunne han i lengden ikke tillate seg selv og sporet opp eksistensen av vin satt på biodynamiske druer. Samme nytelsen, men godt hode dagen derpå. Slikt setter også kundene pris på. Hans eneste seier på det kulinariske området til nå. Utover valg av vin har han et nærmest likegyldig forhold til både kjøkken og mat. Derimot er han sulten på fakta og har i de siste halvannet år foret hjernen med 22 bind av Grimberg.

Han slapper best av når han setter sammen radiostyrte modellfly i kjelleren. Gleden ligger i å skape dem, ikke fly dem. Kanskje kunne han ha gjort det bra også som håndverker. Men samtidig er han litt snobbete og føler at det var akademiker han skulle vært. Studert psykologi eller sosialantropologi.

Toppsjefen i en gruppe av reklamebyråer er både konsernsjef og seniorkonsulent. Derfor er Næss overbevist om at uten grundig bransjekunnskap kunne han ikke hatt suksess. Han må kunne løse de problemene som hans medarbeidere kommer til ham med. Den dagen de slutter med det, er han innhentet. Blitt for gammel. Han er daglig operativ og treffer kunder, definerer deres problemer, bidrar til løsning. Samtidig holder han seg oppdatert på et bredt felt i samfunnet. Den gode sirkel. Næss hjelper kunden og kunden hjelper Næss. Vinneren er den som eier takstameteret.

Derimot har Næss tro på at han vil kunne lede andre typer bedrifter uten å ha mer enn innsikt i bransjen. Det kan bli nødvendig for etter egen mening er han kommet til topps i reklame noen år for tidlig. Det er ikke noe mer å strekke seg mot i bransjen.

Det er ti år mellom Næss & Mørch og Bates Gruppen. Han opplever å være blitt akkurat disse årene eldre. Han glemmer litt mer enn den gangen, men bare uvesentlige ting. Til gjengjeld henger bilnumre gjennom tidene igjen. Selv soldatnummeret fra førstegangstjenesten. Det gjør ikke noe for han har stor tro på hjernens nærmest ubegrensede lagringskapasitet.

Årene har også gjort ham litt mer alvorlig. Opplevelsen av at også unge mennesker dør. Alvoret tar han sterkere ved ansettelse av nye medarbeidere. Han tenker på den motsatte prosessen. Nappe teppet bort under et menneske. Rive ned selvtilliten, spenne bein under det økonomiske grunnlaget for en familie, skave av respekten for en far eller en mor.

Han kjøpte seg ut av de siste 2 årene av sin tjenesteplikt i Heimevernet mot en kreativ innsats. Det måtte være mulig å å gjøre innkallelsen til øvelse litt mer motiverende enn beskjeden om å møte til slit i snøen. Næss gjorde det til en opplevelse å få innkallelsen. Eller rettere sagt innbydelsen til årets guttetur med bilder i fire farger av flott natur, skiturer, spenning, gode historier og frisk luft. Det slo til og nå overveier hele forsvaret å bruke denne modellen. Problemet kan bli at langt flere møter enn det er plass til på øvelsen.

Kanskje klarte Næss i år å få sine gaver til familien i hus før julaften. Det har vært år da alt ble kjøpt på Esso-stasjonen fordi alle andre butikker hadde lukket for helgen.