Frykter «lærer-skjebne» for journalister

Som Kampanje tidligere har skrevet foreslår regjeringen å kutte statsstøtten til Institutt for journalistikk (IJ) fra 5 til 3,5 millioner kroner i året, og å avvikle støtten helt i løpet av tre år. Regjeringen følger dermed opp linjen fra den rødgrønne regjeringen. IJ har nemlig lagt bak seg noen tøffe år, med kutt i den årlige statsstøtten på 3,5 millioner kroner de siste 3 årene. For to år siden var støtten på 8,5 millioner årlig, i fjor ble den redusert til seks millioner og i år har den vært fem millioner kroner.

- Det er litt tidlig å si hvordan dette vil påvirke oss hvis det blir vedtatt, men for oss er det viktig å ha statsstøtte. Det sikrer oss uavhengighet, og det sikrer at vi kan gi tilbud til både små og store redaksjoner, sa IJ-leder Eivind Andreas Lid til Kampanje da kuttforslaget ble kjent.

Nå har både KrF og Venstre i sine alternative statsbudsjett varslet at de ikke støtter regjeringens kuttforslag, og de nært forestående budsjettforhandlingene vil gi svar på hva som blir det endelige utfallet.

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Thomas Spence, reagerte kraftig på regjeringens ønske om å kutte ytterligere og på sikt avvikle støtten.

- Mediene bruker store summer, og har snudd opp ned på IJ for å tilpasse seg til en krevende medievirkelighet. Dette er et slag i ansiktet på alle som har trodd at vi nå skal klare å beholde og utvikle et ressurssenter for norske redaktører og journalister, sa Spence til Kampanje.

- Redd det nærmer seg slutten
Gunnar Bodahl-Johansen jobbet ved Institutt for journalistikk (IJ) i Fredrikstad fra 1994 og frem til han takket ja til sluttpakke i fjor vår. Nå er han selvstendig konsulent innen presseetikk og pressejus, og engasjerer seg fortsatt sterkt i diskusjonen om etterutdanning for journalister. Han mener pressens engasjement for IJ begrenser seg til noen utbrudd hver gang det kuttes i statsstøtten, og at pressen selv ikke vil løfte en finger for å ta det økonomiske ansvaret for driften av IJ .

- Jeg er redd for at det nærmer seg slutten for IJ. Når jeg snakker med folk i pressen er få opptatt av IJs eksistens, men hver gang støtten reduseres, opptrer presseorganisasjonene og IJ-styret som om det er en katastrofe for pressen. Hvis det var tilfelle, burde pressen tatt det økonomiske ansvaret selv. Hvis man mener noe med at det er så viktig å beholde IJ, er det ikke store midler som skal til fra mediebransjen, sier Bodahl-Johansen til Kampanje.

IJ-leder Eivind Andres Lid er ikke like bekymret.

- IJ har utviklet nåværende driftsmodell og kurstilbud i tett samarbeid med mediebransjen. Vi har høyere aktivitetsnivå enn noen gang. Og stort sett fulle kurs, skriver han i en e-post til Kampanje.

Les hele svaret til IJ-lederen: - Etterutdanning prioriteres høyt

Manglende interesse: - Hvis man mener noe med at det er så viktig å beholde IJ, er det ikke store midler som skal til fra mediebransjen, sier Gunnar Bodahl-Johansen.

- Burde vurdert flytting
Bodahl-Johansen lurer på hva norsk presse tenker om etterutdanning av journalister. Han trekker linjene tilbake til oppstarten av IJ på begynnelsen av 1970-tallet, da det vakte oppsikt internasjonalt at journalister fikk permisjon for å ta etterutdanning.

- IJ ble et kraftsenter i norsk presse. Mange journalister kom dit på kurs, senteret hadde et bredt tilbud og stor kontaktflate mot samfunnet. Forelesere fra hele spekteret av samfunnslivet var der og foreleste om aktuelle temaer, noe som også var morsomt for foreleserne, som fikk bryne seg på vanskelige spørsmål i en setting med fri samtale.

Ting forandret seg imidlertid etter hvert, ifølge Bodahl-Johansen, som i et intervju med Journalisten i 2008 advarte om at IJ kunne havne i bakleksa om medarbeiderne og instituttet ikke holdt seg faglig oppdatert.

- Allerede da jeg begynte der, fikk jeg høre at jeg skulle ned og pensjonere meg blant Østfold-journalister som var lei av pressen. IJ lå i Fredrikstad, og lønnsnivået ble lagt høyt for å trekke til seg folk med kompetanse. Men i Fredrikstad fikk du ikke alltid søkere som reflekterte den intensjonen, sier Bodahl-Johansen.

IJ har opp gjennom årene fått stadig hardere konkurranse fra ulike konferanser, som SKUP og en rekke andre, regionale arrangement. I fjor sommer kvittet IJ seg med det store huset senteret disponerte utenfor Fredrikstad sentrum, og flyttet isteden inn i byens litteraturhus. Bodahl-Johansen mener man i den prosessen burde vurdert å flytte nærmere Gardermoen, for å bedre tilgjengeligheten for forelesere og kursdeltakere.

- Hvis du kommer fra Norheimsund og reiser via Bergen til Gardermoen, bruker du like lang tid fra Gardermoen til Fredrikstad som på resten av turen. Nå er kursene kortere og kortere, og reisetiden du bruker måles opp mot tiden kurset varer, sier Bodahl-Johansen.

- Vil bare lære om det digitale
Den tidligere fagmedarbeideren, som i 2009 søkte jobben som instituttleder uten å få den, mener IJ i dag fokuserer for mye på «det digitale taktskiftet», på bekostning av de grunnleggende kunnskapene journalister trenger for å oppfylle samfunnsrollen sin og overvåke makten med et kritisk blikk.

- Sist det var stinn brakke ved IJ, var under forkurset til 22. juli-rettssaken. Det stod i grell kontrast til et annet kurs vi arrangerte, om Samhandlingsreformen – et av de viktigste temaene i samfunnet. Vi hadde topp forelesere i to og en halv dag, men bare to eller tre påmeldte. Universitetet prøvde på det samme, men også der sviktet påmeldingen, Bodahl-Johansen.

Denne typen kurs prioriterer mediene nemlig ikke å sende journalister på, ifølge ham.

- Det er ikke noe miljø i redaksjonene hvor man pusher folk til å gå på kurs for å få kunnskap om det man skal dekke som journalister. Nå vil norsk presse bare lære alt om «det digitale taktskiftet», og dette har også IJ satset mye på.

Frykter «lærer-skjebne»
Bodahl-Johansen mener imidlertid at norsk presse trenger skolering og etterutdanning i mer enn «å ta opp video med mobilen».

- Journalistikken skal fortsette, uavhengig av plattformer og teknologi, og norske journalister må skoleres i samfunnsspørsmål når de skal intervjue makthavere og andre aktører. De må lære politikk, økonomi, arbeidsliv, gangen i en straffesak, og så videre. Det må ikke bli sånn at alle de gruppene som journalistene skal føre tilsyn med stadig går på kurs, mens journalistene ikke får anledning til det, sier Bodahl-Johansen.

Han frykter at journalistrollen skal havne i samme bakevje som lærerrollen i mange år befant seg i.

- Jeg er redd for at journalister om noen år havner der lærere var før, hvor man i mange år ikke var villig til å satse på yrket, og gi dem etterutdanning og høyere lønn for å heve statusen, sier Bodahl-Johansen.

Han tror det er for mange «merkevarer» som driver med journalistisk etterutdanning, og mener det er behov for en opprydding.

- Mine store poenger er: Hva vil norsk presse lære sine journalister i fremtiden, hvordan skal man gjøre det – og hva vil man med IJ? sier Bodahl-Johansen.