Holder fast på 40 prosent

Kulturdepartementet har i dag lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i medieeierskapsloven. Her kommer det frem at kulturministeren holder fast på at grensen for medieeierskap på nasjonalt nivå skal heves fra 33 til 40 prosent.

Dermed hører Svarstad Haugland ikke på A-pressen, som ville beholde 33 prosent, eller Schibsted, som primært ikke ville ha noen eierskapsbegrensninger.

– Ved å heve grensen til 40 prosent opprettholdes den reelle tredelingen av det norske mediemarkedet, samtidig gir det aktørene i markedet noe økt spillerom. Målsettingen er å opprettholde et allsidig medietilbud og å verne om ytringsfriheten, sier kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i en melding.

Dagspresse, fjernsyn og radio blir i denne sammenheng regnet som separate markeder, det vil si at grensen på 40 prosent gjelder innenfor hvert av de tre markedene.

Svarstad Haugland går også videre med begrensningene på multimediekonsentrasjon på nasjonalt nivå, der eierskapsgrensene blir satt lavere jo flere markeder aktøren har eierinteresser i.

Også dette forslaget skapte i høringsrunden store protester fra selskap som Schibsted, Orkla Media og TV 2. Svarstad Haugland har valgt å lempe litt på det opprinnelige forslaget.

For eierskap innenfor to markeder blir grensene satt til 30 og 20 prosent, mens det for eierskap innenfor tre markeder blir nye grenser. Disse er i proposisjonen satt til 20 prosent i hvert marked.

På lokalt nivå blir det ikke adgang til å gripe inn mot eierskapskonsentrasjon, ifølge forslaget.

På regionalt nivå foreslås å innføre en lovfestet grense på 60 prosent av regionalt dagspresseopplag, i stedet for dagens skjønnsmessige inngrepsadgang. Departementet foreslår ingen eierskapsgrenser for kringkasting eller regler om multimediekonsentrasjon på regionalt nivå.

Regelen om krysseierskap mellom store selskap på dagspressemarkedet foreslås utvidet til å gjelde for kringkastingsmarkedene. Departementet vil gi Eierskapstilsynet hjemmel til å gripe inn mot samarbeidsavtaler som gir en avtalepart samme eller tilsvarende påvirkningskraft over det redaksjonelle produktet som et oppkjøp.

Medieeierskapsloven setter grenser for eierskapskonsentrasjon på markedene for dagspresse, fjernsyn og radio. Formålet er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.

Loven gir Eierskapstilsynet hjemmel til å gripe inn overfor oppkjøp av eierandeler i dagspresse- og kringkastingsmedier, som gir oppkjøperen en betydelig eierstilling i strid med lovens formål. Loven gir ikke hjemmel til å gripe inn overfor etablerte eierposisjoner.

Kampanje kommer med flere saker om regjeringens forslag til ny eierskapslov.