Huitfeldt advarer mot mediemonopol

Kulturminister Anniken Huitfeldt varsler at regjeringens mål er å ha på plass medieeierskapsloven neste år.

- Ja, vi har som mål at den skal legges fram for Stortinget neste år, i alle fall deler av loven, sier kulturministeren til Kampanje etter at hun deltok på et medieseminar i Dagbladet-regi i Oslo i ettermiddag.

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som utreder en ny medieeierskapslov skal levere sin innstilling til statsråden i mars. Det betyr at kulturminister Anniken Huitfeldt tidligst vil kunne legge fram en ny eierskapslov for Stortinget i vårsesjonen 2012. Mer sannsynlig er det at en ny lov bankes gjennom høsten 2012 eller våren 2013, altså rett før stortingsvalget 2013.

Før ekspertgruppen er i mål med sitt arbeid, fastslår kulturministeren at hun og regjeringen kommer til å legge fram en ny lov som vil begrense medieeierskap i Norge. Fri flyt av eierskapsmakt er uaktuelt, hvis noen aktører i hele tatt har drømt om det.

- Ja, vi behøver eierskapsbegrensninger. Dette bør ikke være et helt fritt marked. Mediemarkedet må reguleres, sier Huitfeldt i ettermiddag.

Mens ekspertgruppen jobber på spreng med et forslag om ny eierskapslov og lytter til bransjens klagesang i disse dager, erkjenner medieministeren at dagens lov har gått ut på dato.

- Grensene i dagens lov er ikke tilpasset dagens medievirkelighet, sier Huitfeldt.

- Grunnleggende for begrensninger
Med et eventuelt regjeringsskifte om to år, kan en mulig medieierskapslov bli enda mer liberalisert dersom Høyre og Fremskrittspartiet inntar regjeringskontorene. Huitfeldt pekte på et viktig skille mellom blokkene i mediepolitikken under Dagbladets medieseminar i dag.

- Det har vært et ideologisk skille mellom høyresiden og venstresiden om hvorvidt man skal ha eierskapsbegrensninger. Det er ingen hemmelighet at det var Kristelig Folkeparti som presset gjennom begrensninger under Bondevik-regjeringen. Jeg er grunnleggende for at vi skal ha noen eierskapsbegrensninger og at ikke alt skal flyte fritt, for da går man mot en monopolsituasjon. Det er jo et poeng at vi skal ha flere norske medieeiere fordi det påvirker konkurransen i mediemarkedet. Myndighetenes mål i mediepolitikken er å bidra til at det er en konkurranse i mediemarkedet. Ved å inngå en avtale med TV 2 om allmennkringkastingsprofil bidro vi til sterkere konkurranse mellom TV 2 og NRK. Det vil vi også se på når vi vurderer ulike former for eierskapsbegrensninger, sier kulturministeren.

Motstridende argumenter
Huitfeldt har merket seg at flere medieaktører som kjemper innbitt mot regionale begrensninger samtidig ber om statlig produksjonstilskudd (pressestøtte). En av dem er A-pressen, uten at kulturministeren nevnte det.

- Det som kan være litt krevende er at enkelte aktører argumenterer veldig mot regionale begrensinger og ber om at vi opphever dem. Samtidig argumenterer de sterkt for produksjonstilskudd, slik at vi får et mangfold av lokalaviser. Dette er argumenter som går litt i forskjellige retninger. På den ene siden skal staten bidra til at man har ulike lokalaviser mens man innenfor eierskap ikke skal ha noen regionale bestemmelser som skaper mangfold, sier en noe oppgitt kulturminister.

- Avgrensningen er problematisk
Huitfeldt benyttet anledningen til å snakke varmt om de nasjonale grensene i dagens medieeierskapslov. Giganten Schibsted forlanger at den nasjonale grensen enten heves betydelig eller fjernes helt.

- Noe av det første vi gjorde da vi overtok makten i 2005 var å innføre nasjonale eierskapsbegrensninger på 33 prosent. Nasjonale begrensninger mener jeg det er veldig mange argumenter for å ha fordi det er noen aktører som er dominerende i mediemarkedet. Det som er utfordrende med de regionale begrensningene er at man må definere hva som er en region. Schibsted-eide Aftenposten er en stor og betydelig avis i Follo-området, men den er ikke omfattet regionen Østviken (region som består av Østfold samt Akershus bortsett fra Asker, Bærum, Nittedal og Nesodden kommuner. Red. anm.). Avgrensningen er problematisk, innrømmer hun.