- Hvit ridder, misunnelse og hat

Hans Geelmuydens forsøk på å fremstille seg selv som en hvit ridder i en møkkete bransje, er mye mer skadelig for PR-bransjens omdømme enn First House sine påståtte etiske overtramp. Vel er jeg ikke alltid like imponert eller enig i gjennomslag og effekt i synlige oppdrag First House har satt buemerket sitt på. Men nå synes jeg kritikken mot bransjens hurtigtog og sterkeste merkevare for lengst har passert grensen for det anstendige.

Sett utenfra fremstår Geelmuyden.Kieses (GK) korstog mot First House som ren, skjær misunnelse mot en konkurrent som klarer å ansette flinkere folk, skaffe kulere oppdrag, tjene mer penger og få innpass hos flere konsernledelser og styrerom hos Norges største selskaper.

Det er påfallende at ingen bransjekolleger blant PR-byråene tør eller orker offentlig å si det mange tenker og diskuterer i denne saken. Men jeg skjønner dem godt. Har du først falt i unåde hos PR-bransjens såkalte «nestor», koster det tid og energi å forholde seg til alle utfallene.

I 1996 ble jeg rekruttert fra TV 2 til GK. Etter to år hadde jeg og flere andre ledere fått nok. Siden har jeg observert Hans Geelmuyden i mer enn 15 år, hvor han konsekvent har vært patologisk misunnelig på konkurrenter som lykkes. Likeledes har han vært ditto skadefro mot konkurrenter som går på snørra eller utsettes for mediekritikk.

Vi som har fulgt med PR-bransjen en stund, minner hverandre på at Gambit og Burson-Marsteller i tidligere tider har vært utsatt for samme type vrede. Akkurat som han igangsatte sin egen variant av ursamisk ganning da noen av oss brøt ut fra GK i 1998 og etablerte Woldsdal & Partnere, som raskt ble blant bransjens ledende.

Og da jeg i 2004 tok ny sats, etablerte PR-byrået Brynhildsen Woldsdal Public Relations, og i februar 2006 ble offentlig henrettet etter å ha blitt siktet for lekkasje av oppdragssensitiv innsideinformasjon, stod han først blant steinkasterne på torget. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv skrev han uoppfordret at jeg var «…ferdig i PR-bransjen hvis dommen blir stående» og begrunnet det med: «Man ansetter da ikke sedelighetsdømte i en barnehage.»

Også denne gangen har Hans Geelmuyden løftet voodoodukkens nåler til nye høyder. Filleristingen av First House og administrerende direktør Per Høiby minner igjen mer om rent hat, enn om saklig kritikk. Jeg håper KOMMs etiske komité klarer å se igjennom den støyende retorikken, og også har GKs historisk underliggende motivasjonsfaktorer og modus operandi i bakhodet når klagen realitetsbehandles.

Fjorårets kritikk mot egen bransjes generelle lukkethet, og nå mot First House spesielt, kan også leses som et klassisk PR-grep for å distansere seg fra en bransje, i forsøk på å reetablere en ledende posisjon som er blitt gradvis svekket gjennom de siste 15 årene. Igjen har han drahjelp fra følelsesstyrte journalister. Og dermed vokser selvbildet i takt med talerstolen.

Hans taktikk synes nå å være å manøvrere seg inn i en vinn-vinn posisjon: Enten blir First House felt og kanskje ekskludert fra bransjeorganisasjonen - og den hvite ridderen kan ri stolt gjennom markedet. Eller så forblir First House medlem av Komm. Et scenario med lave odds. Da har GK antagelig ikke noe annet valg enn å melde seg ut av bransjeorganisasjonen i protest også kan de fortsette å servere billige poenger i Kampanje, Dagens Næringsliv, på blogger og i kundemøter.

Geelmuyden.Kiese, det vil si Hans Geelmuyden, er fortørnet fordi First House «selger nettverk og ikke kommunikasjonsfaget». Javel? Kontaktnett og relasjoner er også viktige for PR-rådgivere. De skiller klinten fra hveten. Hvorfor tror du ellers at First House, Gambit HK, Burson-Marsteller og andre store har ansatt og vokst som de har gjort? Sammen med spisskompetanse innen ett eller flere av fagets spesialområder, er det døråpnerfunksjonen de profesjonelle kjøperne leter etter, og betaler for. Enten det er mot mediene eller politikkens og byråkratiets irrganger. Det er dette som kalles merverdi og gjør veien til gjennomslag mindre broket.

Også i vår andedam profesjonaliseres kjøperne. Generalister og studiepoengplukkere, som sjelden eller aldri har frosset på kalde vinternetter, vil oppleve at de velges bort.

På 1990-tallet var det faktisk denne typen rekruttering som skapte GKs vekst. Toppnavn som Tor Mikkel Wara (tidligere eks-kronprins i FrP), Matz Sandmann (eks-barneminster), Mona Sahlin (eks-visestatsminister i Sverige), Rune Gerhardsen (eks -byrådsleder i Oslo) og Ole Jacob Frich (eks-statssekretær og Stoltenberg-kompis) ble lokket til GK – den gang bransjens fyrtårn - på grunn av sin innsidekunnskap og kontaktnett. Men det har vel ridderen glemt. Jeg tipper han kontrer med at «GK har utviklet kommunikasjonsfaget siden den gang…»

Når et seriøst og profilert selskap som GK - der medie- og krisehåndtering skal tilhøre kjernekompetansen – selv baserer sin harme over en konkurrent (ref. klagen) på medienes avsløringer, vitner det om et selskap som selv tydeligvis ikke har så god realerfaring i å forstå og håndtere mediestormer.

Alle vi som har stått på flere sider av bordet i blodtåka, vet at medienes fragmenterte fremstilling av en sak bare belyser deler av en større helhet, eller sannhet. Og svært ofte den delen av helheten som er til minst gunst for den «anklagede». Realiteten er ikke alltid som vi tror når vi står på der på utsiden og titter inn vinduet.

Hans Geelmuyden skal likevel få litt «cred»: For uinnvidde lykkes han til dels godt i å skape en illusjon om at ikke alle seriøse aktører i bransjen er like renhårige, like faglig robuste som ham selv. Og bygger sin storyline på at det er et hav av forskjell mellom hans selskap og First House. Det er det ikke.

Jeg har de siste årene hatt flere oppdrag for ulike kunder, med å gjennomgå og evaluere måloppnåelse, strategier, planer og tilbud utarbeidet av flere av de store selskapene, deriblant GK og First House. Likheten i tankemåte er påfallende. Dokumentene ser nesten like ut i struktur, innhold og retorikk. Forskjellene ligger ofte i mengden generelt fagprat, og i de konkret målrettede, realistiske i rådene som gis. Samt ansvarlig partner/rådgivers CV. Men de fleste, gode PR-rådgivere jeg vet om – og noen av dem jobber i First House - byr selvfølgelig som en del av tilbudet eller oppdraget på sine relasjoner, åpner dører og booker møter på vegne av kundene – uten tilslørt agenda.

At en aktør som vil selge en tjeneste tar direkte kontakt med en potensiell kunde, per epost eller telefon, med forslag til konkret løsning, er heller ikke spesielt oppsiktsvekkende. Det er tross alt salg vi også driver med.

Det er for øvrig fornøyelig å observere at Geelmuyden.Kieses klage til KOMM, som er undertegnet av alle norske partnere, starter i «vi»-form, men raskt går over i agiterende «jeg»-form. Svært illustrerende for den underliggende drivkraften.

Rune Brynhildsen er PR-rådgiver, kommersiell manager og har tidligere vært med å starte opp PR-byrået Brynhildsen Woldsdal PR. Han har også tidligere vært ansatt i Geelmuyden.Kiese.