- Kulturministeren fremstår som tafatt

I januar lovet den franske presidenten Francois Hollande landets presse å sette i gang arbeidet med å flytte pressestøtten i retning av digitale medier. Et utvalg ble nedsatt for å komme opp med ideer for hvordan dette skulle gjøres, og nylig la det frem sin anbefaling for den franske ministeren for kultur og kommunikasjon, Aurélie Filipetti. Anbefalingen var todelt. Det ene utvalget mener bør gjøres, er å samle pressestøtten i et fond, som løpende må rapportere om hvordan pengene brukes. Det andre, som er mer relevant for den norske debatten om pressestøtte, er å harmonisere momsfritaket slik at det blir likt for trykte og digitale medier, for å «gjøre slutt på diskrimineringen nettmediene lider under», skriver World News Publishing Focus.

Franske digitalmedier betaler i dag 19,6 prosent moms, men vil – dersom den franske regjeringen går videre med utvalgets anbefalinger – snart kunne nyte godt av den samme lave momsen som trykte medier, på 2,1 prosent. Dersom Frankrike velger å innføre en slik plattformnøytral lavmoms, vil det knyttes stor spenning til hvordan EU vil reagere. I januar 2012 satte landet ned momssatsen på e-bøker til syv prosent, mens Luxembourg satte sin momssats på e-bøker helt ned til tre prosent. Resultatet ble at EU-kommisjonen gikk til søksmål mot landene. Kommisjonen mener den lave momssatsen er i strid med konkurranselovgivningen til EU, meldte Reuters i februar.

- Ingen europeiske land har klart det
I Norge har den borgerlige opposisjonen gjort det til en av sine kampsaker å få innført en lik, lav moms for trykte og digitale medier, og åtte prosent nevnes gjerne som et realistisk nivå. Den sittende, rødgrønne regjeringen mener imidlertid en slik plattformnøytral lavmoms vil være vanskelig eller umulig å få innført, av ulike grunner.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) argumenterte i sin åpningstale under Nordiske Mediedager nylig med at det er store utfordringer knyttet til å definere hva et elektronisk nyhetsmedium er, at EFTAs kontrollorgan ESA neppe vil godkjenne en slik lavmoms, at momsen er en viktig finansieringskilde for andre velferdsgoder og at det vil være de avisene som i dag går best, som vil ha mest nytte av et slik tiltak. Tajik vil heller endre den direkte pressestøtten, slik at den er mer tilpasset en digital hverdag.

- Summen av disse tingene, er at det er usikkert om endringer i momsregimet er like målrettet som endring av mediestøtten, og det er i hvert fall helt klart ikke like gjennomførbart. Vi ser også at det er ingen andre europeiske land som har klart å gjøre det, sa Tajik i talen.

- Norge bør utfordre
Espen Egil Hansen, redaktør for VG Nett og andre digitale plattformer i avisen, mener den norske regjeringen burde gjøre slik den franske nå kan komme til å gjøre, og utfordre EU i momsspørsmålet.

- Kulturministeren og norske myndigheter fremstår som tafatte. I flere europeiske land utfordres og diskuteres dette, mens Norge tilsynelatende bare aksepterer EU-lovgivningen, som er høyst uklar. Her burde norske myndigheter vært mer offensive, vært med på å påvirke Brussel og kanskje til og med være den som utfordrer momslovgivningen, sier Hansen til Kampanje.

Hansen mener dagens momspolitikk forhindrer innovasjon og står i motsetning til idealet om en mangfoldig og differensiert presse.

- Den låser oss fast i gamle forretningsmodeller på et svært kritisk tidspunkt. Stavanger Aftenblad innførte betalingsmur denne uken. Det er nå jobben må gjøres i å overføre brukermassen fra papir til digitalt, men det er ikke mulig å få til fornuftige prisningsmodeller når man må forklare leserne at de må betale 24 prosent ekstra for det digitale innholdet, sier Hansen.

- Mulig å avgrense
- Regjeringen argumenterer med at det er vanskelig å definere hva som er elektroniske nyhetsbærere og hva som ikke er det?

- Det er vanskeligere å avgrense dette i dag enn det var i gamle dager, men da må vi jobbe med det. Det fins også lovfestede kriterier man kan bruke, som redaktørplakaten. At det er vanskeligere enn det var, er det ikke tvil om, men det er mulig, sier Hansen.

Han mener regjeringen har feil fokus når den jobber med tiltak som et fond for gravende journalistikk, fremfor å ta grep om momsspørsmålet.

- Lavmoms er det ene grepet som etter mitt syn er det viktigste for å sikre at vi har uavhengige journalistiske miljøer i hele Norge, også i fremtiden. Her burde Norge presse på og utfordre en lovgivning som er laget for en helt annen tid. Det jobbes med ideer for modernisering i Spania, Belgia og Frankrike. Det er de kreftene Norge må gå sammen med for å gjøre dette mulig, sier Hansen til Kampanje.

Kampanje har stilt Kulturdepartementet noen spørsmål om hvordan en eventuell endring av det franske momsregimet vil påvirke regjeringens holdning, men foreløpig ikke mottatt svar på disse spørsmålene.