- Matkjedene er på en ørkenvandring

Onsdag legger Matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs frem utredningen som skal avdekke styrkeforholdene i den norske dagligvarebransjen, flere uker etter at lekkasjene startet. En rekke av konklusjonene i utredningen slår hardt ut mot dagligvarekjedene som ved flere anledninger har benyttet sjansen til å slå tilbake.

- Jeg kommer fra en bransje der det virkelig var maktkonsentrasjon, luftfart, og skjønner ikke dem som hevder at det ikke er konkurranse i dagligvaremarkedet. Konkurransen er beintøff og den kommer til å bli enda tøffere i tiden fremover, sa Coop Norge-sjef Ola H. Strand til Dagens Næringsliv i forrige uke.

Les mer:

- Hengt ut som kjeltringer og cowboyer

Svertekampanje
- Det er sannsynligvis en kommunikasjonsstrategi bak noe av det som skjer her. Det forekommer rykter om at det er bransjen selv som lekker ut deler av rapporten for å ta brodden fra noen av konklusjonene, sier professor Arne Nygaard i Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI til Kampanje.

Nygaard forsker på dagligvarebransjen og tror kjedene hadde tjent på en mer åpen holdning til konklusjonene i utredningen.

- Mange av disse kjedene er familieselskaper og har derfor et annet forhold til kommunikasjon enn børsnoterte selskaper. I et børsnotert selskap må interessenter - kunder, media, konkurrenter og organisasjoner - håndteres på en profesjonell måte. Noen av disse selskapene inviterer gjerne aktivister inn i styrerommet for å kontrollere, holde seg oppdatert, eller absorbere usikkerheten disse interessene representerer. Det at familieselskapene ikke gjør det, tror jeg påvirker kommunikasjonen og deretter omdømmet i negativ retning, sier han.

Les også:

- Matkjedeutvalget lukter fjøs

«Blame game»
Grunnen til at selskapene ikke har en strategi som inkluderer «stakeholderne» tror Nygaard kan være at de ikke har sett at de har blitt store samfunnsaktører.

- Både Ica og Rema 1000 er forholdsvis unge organisasjoner som har hatt en ekstrem vekst i Norge. De har kanskje ikke selv sett at de har blitt svært store organisasjoner med tusenvis av ansatte. Som en samfunnsmessig aktør trenger du legitimitet, og det får du ikke ved å bare søke egeninteresser. Man kan godt ha egeninteresse i en sak som understøtter fellesinteresser, men det er svært viktig at man får et preg av å være en samfunnsinstitusjon og en samfunnsbærer, og ikke bare en privat aktør som bare fremmer personlig interesse.

Han understreker imidlertid at han er enig i noe av kritikken som går på at utredningens mandat er for snevert.

- Men når dette mandatet er gitt og denne rapporten ligger på bordet, må kjedene ha en fornuftig kommunikasjonsstrategi for å begrunne sine synspunkter. Slik det fremstår nå forsøker man å legge skylden på bondelagsorganisasjonene og leverandørene, og jeg tror ikke brodden av informasjonen som kommer frem på onsdag kan tas ut gjennom et «blame game». Det er en ørkenvandring. Man må komme frem med nye holdbare argumenter som peker i retning konstruktive løsninger.

Nye lover
Ifølge Aftenposten så vil en rekke av konklusjonene slå hardt inn på kjedene. Matkjedeutvalget foreslår blant annet store endringer i lovverket. En lov om god handelsskikk er ventet og skal gå utover det som i dag står nedfelt i konkurranselov, markedsføringslov og andre lovverk.

Loven skal blant annet ta for seg hvordan dagligvarer skal plasseres i hyllene og betalingen rundt dette. Markedsføringsmidler, som i bransjen går under betegnelsen «joint marketing» skal kun være lovlig om leverandørene får en konkret ytelse tilbake.

I dag betales det så mye som rundt syv milliarder kroner fra leverandør til kjedene i slike midler, skriver Aftenposten.