Foto: Sixty

- Netflix er som en Big Mac-meny

- Det er noen fundamentale forskjeller mellom strømme-tv og lineær tv. Jeg sammenlikner derfor Netflix med en Big Mac-meny i motsetning til å gå på fin restaurant, skriver Alexander Øksenberg i Sixty.

Publisert Sist oppdatert

Under Nordiske Mediedager i Bergen i år var det mye fokus på kampen mellom lineær-tv og strømme-tv-tjenestene. Den store nyheten om at VGTV nå starter en lineær tv-kanal skapte mye trafikk på sosiale medier, og var den store «snakkisen» blant deltakerne på Mediedagene.

Det er ikke overraskende. Under konferansen holdt jeg et foredrag for en fullsatt sal, med tittelen «Programdirektøren er død – Lenge leve Kongen». Temaet omhandlet den nye digitale virkeligheten som både gamle, etablerte aktører og nye aktører i media, må forholde seg til.

Hele medieindustrien sirkler rundt én ting – innhold. Innhold handler om gode historier. Definisjonen på godt innhold er evnen til å skape en emosjonell tilknytning til seerne – eller nasjonal og kanskje internasjonal resonans. Digital distribusjon åpner opp helt nye muligheter for innholds-eierne og distributørene, hvor de kan kapitalisere smartere og bedre på levende bilder. Men tv er fortsatt verdens største hobby. Det vil aldri forandre seg. Og uansett teknologi og plattform, vi er fremdeles mennesker, med følelser.

Det er noen fundamentale forskjeller mellom strømme-tv og lineær tv. Den etablerte konsummodellen, som lineær tv baserer seg på, har alltid vært der, og vil aldri forsvinne. Lineær tv sin største styrke, er at den gir, og krever ingenting tilbake. Dette er et etablert brukermønster som ligger i ryggmargen til majoriteten av konsumentene av innhold. Tv har eksistert i over 60 år. Strømme-tv og «on demand»-innhold fra for eksempel Netflix, er noe nytt og spennende, men de tar noe fra deg, før de gir noe tilbake. Derfor sammenlikner jeg den største aktøren for strømme-tv, Netflix, med en Big Mac-meny – det koster omtrent det samme, og de har også en begrenset meny av innhold foruten om et par «nuggets» i form av eget unikt innhold som «House of Cards» og «Orange is the New Black».

Lineær tv leverer et helt annet produkt - en opplevelse på lik linje med en fin restaurant. De server en bred meny av høy kvalitet, med sesongvariasjoner og ferskvare. De jobber med å bygge en forventning, og de serverer mat som det norske folk liker. Et eksempel er OL fra TV 2 som jeg tror har gjenskapt en tillit til TV 2-konsernet som de holdt på å miste.

Jeg tror at det fantastiske produktet TV 2 leverte under OL har bidratt sterkt til deres «nye vår» med over 20 prosent seerandel på hovedkanalen. At Netflix har over 530.000 abonnenter i Norge, er det samme som at vi er glad i Big Mac og Grandiosa i dette landet, men det norske publikum er mest glad i norsk husmannskost og noe mer eksklusivt i tillegg.

Lineær tv er fremdeles den aktøren som evner å gi akkurat denne menyen til massene, og vinnerne i fremtidens mediemarked er seerne. De vil betale mindre for å se bedre innhold i fremtiden. De som ligger an til å se en innskrenkning av pengestrømmen er operatørene og produksjonsselskapene.

Innhold og rettigheter til innhold er avgjørende og seerne er de nye programsjefene. Dette er slik jeg vurderer fremtidens medier.

Alexander Øksenberg er strategidirektør i det digitale designselskapet Sixty.

Powered by Labrador CMS