Rekordhøy aksept for sponsingen

Som en del av sitt årlige sponsorbarometer kartlegger MMI Sponsoring nordmenns holdning til sponsing, og i Sponsorbarometeret 2004 kommer det fram at nordmenn aldri i løpet av de seks årene barometeret er blitt utarbeidet har vært mer positive til sponsing av idrett og kultur.

Barometeret bygger på en undersøkelse blant 3000 personer over 15 år, som blant annet er bedt om å svare på hvordan de stiller seg til at bedrifter sponser idrett, kulturarrangementer/institusjoner, humanitære organisasjon, festivaler og tv-sendinger.

På en skala fra én til seks, hvor seks betyr svært positiv, er det sponsing av humanitære organisasjoner som kommer best ut med et gjennomsnittlig resultat på 4,99. Men denne formen for sponsing møtte større sympati både i 1999, 2000 og 2001.

Sammenlignet med 2003 viser imidlertid årets resultat at nordmenn i økende grad er postive til denne formen for sponsing igjen. Idretts- og kultursponsing har nordmenn imidlertid aldri vært mer positive til. For idrettssponsing er det samlede resultatet 4,87, og nordmenns holdning til denne typen sponsing har dermed steget jevnt og trutt de siste årene.

Når det gjelder sponsing av kulturarrangementer og -institusjoner er det samlede resultatet 4,80, og det er også det høyeste MMI Sponsoring har registrert i løpet av de seks årene barometeret er utarbeidet.

– Den generelle trenden er at folk flest stort sett har en veldig positiv holdning til sponsing. Det er gjerne journalister som problematiserer og fremstiller sponsing som noe negativt. Jeg tror det skyldes at folk forstår at sponsorer kan bidra med noe positivt, sier Vegard Arntsen i MMI Sponsoring. Når det gjelder sponsing av festivaler og tv-sendinger er holdningene noe mer avmålte. Sponsing av festivaler scorer 4,0, mens sponsing av tv-sendinger får 3,24.

– Når det gjelder sponsing av idrett har vi sett at folk gradvis er blitt mer positive. Når det gjelder de andre formene for sponsing har vi sett noen uforklarlige dupp de siste årene. Min teori er at idrettssponsing har eksistert lenge, og at folk dermed er blitt vant til det. Andre typer sponsing har man kanskje bare sett på som positive bidrag, og først i de siste årene blitt bevisste på at det står bedrifter bak som skal tjene på sponsoratene, sier Arntsen.

Vel så interessant er det å merke seg at sponsing i stor grad fører til at folks holdninger til bedriftene som sponser i stor grad blir mer positive. Også her er det sponsing av humanitære organisasjoner som kommer best ut. Hele 59 prosent av de som deltok i undersøkelsen svarer at de blir mer positive til bedrifter som sponser denne typen organisasjoner, mens bare to prosent blir mer negative. 37 prosent endrer ikke holdning.

Sponsing av kulturarrangementer og -institusjoner fører til at 47 prosent blir mer positive til bedriften, mens to prosent blir mer negative. 42 prosent blir mer positive til bedrifter som sponser idrett, mens bare 25 prosent blir positive til bedrifter som sponser festivaler og 14 prosent blir positive til bedrifter som sponser tv-sendinger. Her er det også verdt å merke seg at 13 prosent svarer at de blir mer negative.

– Flere bedrifter burde få øynene opp for hva sponsing kan gjøre for dem, og i større grad vurdere sponsing som en viktig del av den totale mediemiksen. Spør du hva folk synes om bedrifter som sender en reklamefilm hele kvelden, får du neppe de samme resultatene, sier Arntsen.

At resultatet er noe mindre positivt når det gjelder festivaler mener han kan forklares med at dette fortsatt er upløyd mark, men når det gjelder kultursponsing generelt mener han potensialet er stort.

– Jeg tror mange bedrifter er åpne for mer kultursponsing, men problemet hittil har nok vært kulturen selv. Det er mange kulturinstitusjoner og -arrangementer som ikke har tatt tak i dette, og dermed har de ikke sponsormuligheter å tilby. Problemet er ikke at kulturen ikke har interessante produkter, men at de ikke vet å tilby dem, mener Arntsen.