- Samme hypen i PR som dotcom

Forrige uke ble «Fyrsten» av Henrik Langeland lansert. Boka er en oppfølger til «Wonderboy», som kom i 2003, og hovedpersonen Christian von der Hall jobber ikke lenger i et mediekonsern, men har sitt eget PR-byrå.

- De to romanene er veldig like, det er jo samme sjanger, samme humor og samme hovedperson. Den gangen var det dotcom-bransjen, nå er det PR-bransjen.

- Hvordan kom du på ideen at Von der Hall skulle jobbe i PR-bransjen?

- Etter at jeg hadde skrevet Wonderboy, var jeg veldig ferdig med både underholdningssjangeren, med dotcom-miljøet og med hele tidsånden. Men jeg fikk stadig henvendelser fra lesere om en oppfølger. Så for to år siden slo det meg: hvor ville hovedpersonen vært nå? Og hva er vår tids dotcom-bransje? Det må jo være PR-bransjen. Det er samme hypen, samme faktureringen, samme veksten og samme mystikken, forteller Langeland til Kampanje.

«PR sett med fiksjonens briller»
Han har jobbet i to år med boka, og innrømmer at han har fått et mer balansert syn på PR-bransjen.

- Det har vært veldig berikende å jobbe med dette, og jeg synes de kommunikasjonsrådgiverne jeg har truffet, har gitt meg et mer nyansert bilde av bransjen enn det skremselsbildet media formidler. Boka er jo fiksjon, men jeg har forsøkt å gjøre det så autentisk som romaner tillater. Mitt mål var å gi et mest mulig realistisk bilde av en lukket maktverden, sett gjennom fiksjonens briller og med en viss satirisk brodd.

- Hvilke tanker hadde du om PR-bransjen før?

- Jeg var åpen, jeg. Og har fått erfare at mange har et ektefølt samfunnsengasjement. Selv om de jobber i en bransje som ikke er preget av omsorg, akkurat. Det er mer krig. Jeg har møtt mange fascinerende mennesker, sier han.

Virkelige navn
Et grep fra Wonderboy som er gjentatt i Fyrsten, er at Langeland fletter virkelige navn inn i bokens handling. Her er det namedropping på høyt nivå og navn som Kjetil Try, Eva Sannum, Lars Helle, og mange, mange flere fra PR- og medieverden er nevnt ved navn, i tillegg til politikere og samfunnsdebattanter.

- Ja, jeg bruker masse virkelige navn i denne boken. Jens Stoltenberg er Jens Stoltenberg og Erna Solberg er Erna Solberg, VG er VG, Dagbladet er Dagbladet og Stortinget er Stortinget. Disse menneskene er del av den offentlige virkeligheten, akkurat som insitusjoner, medier og bygninger. Det er bare forvirrende å kalle statsministeren noe annet enn det han heter. I tillegg har jeg en rekke fiktive karakterer – og de er hundre prosent fiktive. Men det er klart, når jeg skal skrive om en forfyllet, tilårskommet journalist, har man en slags kollektiv forestilling av hvordan en slik journalist fremstår, og den forestillingen er skapt av noen virkelige mennesker, selvfølgelig.

- Forventer du noen reaksjoner fra folk som er nevnt i boka?

- Helt ærlig tror jeg ingen har noe å frykte. Man må sannsynligvis være ganske hårsår for å reagere på noe i denne boken. Jeg har i alle fall ikke ment å rakke ned på noen eller være kritisk. Jeg tror de fleste skjønner at dette er lek og moro. Min intensjon har vært å gi et innblikk i en ellers ganske lukket verden med mye makt. Uten å felle noen dom over bransjen.

Blant de små-morsomme passasjene i starten av boka, er da hovedpersonens navngiving på en rådyr- og grevlingfamilie blir nevnt:
«Den vesle rådyrfamilien het Audun, Heikki, Bård Vegar og Inga Marte, mens grevlingene vekselvis gikk under navnene Hans, Jon, Leif, Stein, Morten, Ole Christian, Bjørn Richard, Lars Erik, Jan-Erik, Jan Erik og Jan Erik – han så uansett ikke forskjell på dem»

- Mange av dem jeg skriver om, har jo et karakteristisk utseende, så det med grevlingene bare ramlet inn en dag. Også skrev jeg det. Det er litt for å karakterisere Christian Von der Hall også. Det at han tenker på disse menneskene med dyre-terminologi, det sier mye om ham. Det er en overlegenhet, i negativ forstand.

Misliker mediestrategi
Det har vært en godt bevart hemmelighet at Langeland har jobbet med Wonderboy-oppfølgeren og at den nye boka skulle finne sted i PR-bransjen.

- Jeg har til og med gått til direkte løgner for å skjule hva jeg drev med, innrømmer han nå.

I forbindelse med lanseringen, møtte Langeland og forlaget Tiden raskt en eksklusivitet-tankegang, som de ble noe overrasket over.

- Mange medier sa at «dette kom til å bli så gjennom-intervjuet, at det gjør ikke vi». Det var en litt fascinerende respons. Jeg merker at den eksklusivitets-tankegangen har dratt seg til noen skruer til. Vi har valgt som strategi å ikke gi noe som helst slags eksklusivitet. Vi har valgt å gi alle den samme sjansen og samme tilgangen.

- Er dette et råd Christian von der Hall kunne gitt?

- Nei, hans råd hadde vært å ikke stille opp i media i det hele tall Han hadde sagt «Hold munn. Punktum.» Men nå lanserer ikke han bøker, da. Det er stor forskjell på å jobbe med omdømmet til Norwegian aller Aker Solutions og lansere en bok.