Statsminister Jens Stoltenberg inviterte forrige uke Twitter-befolkningen til åpen debatt. Et bra tiltak, selv om fortiden viser sosial angst. Siden Stoltenberg ønsker våre meninger, så nevner jeg kort hva som er viktig for meg.
Statsministeren bruker Twitter som sin egen kringkastingskanal. Tvitringen hans er passiv, upersonlig og nøytral, og han svarer aldri på henvendelser. Her er Stoltenberg blant de dårligste i klassen, sammenliknet med politikere som Erne Solberg, Kristin Halvorsen og Trine Skei Grande. Dermed kan noen påstå at Stoltenberg er direkte usosial i sosiale medier.
#alleskalmed-twitterjuet et positivt initiativ, men majoriteten av Twitter-folket forventer nok at Stoltenberg tar mer eierskap til dialogen på Twitter.
Tross massiv kritikk fra synserne, så er Stoltenberg den tvitreren i Norge med flest tilhengere; nesten 19.000. Det er en vanvittig stor interesse rundt han, og det er derfor litt skuffende at han bare har oppdatert profilen sin under 60 ganger. Virker også besynderlig at alle twitter-postene viser kun oppdateringer og ikke besvarelser til sine velgere.
Dog, Stoltenberg er i en håpløs situasjon på Twitter. Svarer han på alle henvendelser, vil det gå utover hans ordinære plikter som statsminister. Svarer han ikke, blir han kritisert for å ikke delta i samtalen.
Politikerne har fått en unik mulighet til å kommunisere med sine velgere direkte, og få en umiddelbar tilbakemelding. Sosiale medier har potensiale til å fremme den politiske debatten, øke demokratisk deltagelse samt skape større innsikt og forståelse av politiske prosesser. Og ikke minst, internett og sosiale medier muliggjør toveiskommunikasjon mellom forvaltende myndigheter på den ene siden, og samfunnsborgere på den andre.
Politikere bør absolutt være tilstede på twitter, hvis hensikten er å delta i samtaler med velgerne. Dette grunnleggende samspillet må politikerne ta til seg, før de kaster seg inn i sosiale medier. Men det er min mening :)
Marius Myhrvold er byråleder og rådgiver i Colt Kommunikasjon AS
