Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på «Abonnér» godtar du vår personvernerklæring.
PREMIUM
Torsdag publiserte Kampanje er rekke saker om katastroferesultater i produksjonsbransjen. Av om lag 40 selskaper som Kampanje har gjennomgått, tjenes det knapt penger i bransjen.
134,5 millioner norske kroner er resultatet selskapene sitter igjen med etter å ha omsatt for nesten fire milliarder kroner.
Åse Kringstad, daglig leder i Virke produsentforeningen, understreket at tallene Kampanje viser til ikke er dekkende for alle og at de ikke gir et komplett bilde av hvordan det står til i bransjen, men mente likevel at utviklingen er tydelig.
- Produksjonsselskaper, kanaler og strømmetjenester er alle del av det samme kretsløpet og vi må alle se på hvordan vi jobber. Men det sier seg selv at det for produsentene ikke er mulig å over tid jobbe med så pressede marginer, sier hun.
Forbundsleder i norsk filmforbund, Elisabeth O. Sjaastad, ønsket ikke å kommentere på tallene til Kampanje, men spekulerte i om knapp tid fra bestillingsbeslutning fra kanalene til levering av ferdig produkt fra selskapene, kunne være med å spise av marginene til selskapene.
- Knapt med tid fra bestillingen kommer inn, til produktet skal være ferdig, fører til at selskapene får dårlig tid til å planlegge. Dette gjør at kvaliteten faller og prisen på produksjonen går opp som følge av at man får høyere leverandørpriser, mye overtidsbetaling og flere andre kriseløsninger, sier Sjaastad.
Hun mener NRK og TV 2 må være ta ansvar i krisetiden.
Jostein Olseng, eksternredaktør NRK og tidligere toppsjef i produksjonsselskapet Mastiff, kjenner seg ikke igjen i Filmforbundets beskrivelse av situasjonen, og stiller seg med det bak Trygve Rønningen i TV 2.
- Etter at jeg fikk denne jobben kan jeg si at jeg har vært på begge sider av bordet, og jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i den analysen om at det er korte tidshorisonter, sier Olseng.
- Hvis det blir korte frister er det unntakstilfeller eller hvis det dukker opp en helt unik mulighet til å lage noe, forklarer han.
Olseng begynte i vår i jobben som eksternredaktør i NRK etter rundt seks år i lederstolen i Mastiff. Han erkjenner at bransjen er under hardt press.
- I perioden jeg ledet Mastiff doblet selskapet omsetningen og seksdoblet overskuddet. Jeg vet derfor at det er mulig å drive lønnsomt, men det er krevende. Og det har det vært i flere år. Det er generelt prispress, høyt lønnspress og jeg har også hørt at noen opplever at det blir dyrere å være eid av konsern, sier Olseng.
Eksternredaktøren forklarer imidlertid at det er endringer i bestillingsklima, selv om han mener at tidsklemma ikke er én av endringene.
- Man etterspør større serier nå, noe som gjør at det blir færre serier. Det krever at bransjen omstiller seg. Det er ønskelig med større konsepter med flere sesonger og mange episoder. Før fylte man opp mange «slotter», det gjør vi ikke så stor grad lenger, forklarer Olseng.
- Hvilket ansvar har NRK for den eksterne produksjonsbransjen?
- Vi har et stort ansvar som også er pålagt oss i samfunnsoppdraget vårt. Vi skal bruke 40 prosent av det frie budsjettet for TV på produksjonsbransjen. Nå ligger vi nesten på 50 prosent på TV-siden. I tillegg kjøper vi også mye lydinnhold, sier Olseng.
Å bestille innhold fra eksterne produsenter gir mangfold og godt innhold, mener han.
- En robust og økonomisk solid produksjonsbransje er viktig for oss. Det er også viktig for vår trygghet når vi går inn i samarbeid med et selskap.
Olseng understreker at kjøperne av programmene, altså TV-kanalene og strømmetjenestene, ikke kan fjerne presset fra dyrtiden vi lever i.
- Vi greier ikke å automatisk ta alt det som øker i produksjonsprisen når alt fra lønninger til underleveranser øker. Det er vanskelig å forsvare mer enn det konsumprisindeksen øker, sier Olseng og fortsetter:
- I utgangspunktet forventer vi egentlig at man finner effektivisering fra sesong til sesong. Det er også noe man forventer i interne produksjoner - der vi har tydelige årlige effektiviseringskrav. Så situasjonen krever at vi alle tenker litt annerledes, sier han.
Langsiktige, stabile og solide løsninger mellom produksjonsselskaper, kanaler og bransjeorganisasjoner er nøkkelen til en bærekraftig bransje, mener Olseng, og viser til Virke-leder Åse Kringstads kommentarer.
- Løsningen kan ikke være at publisistene simpelthen betaler mer, for de pengene finnes ikke. Vi betaler de økningene som følger naturlig og som vi kan forsvare, så den løsningen blir for enkel. Dette er noe vi må se på sammen, legger han til.
TV-produsenter | 2024 | 2023 | Endring i % |
Omsetning | 3.907,9 | 3.097,4 | + 25 |
Driftsresultat | 134,5 | 49,9 | + 172 |
Driftsmargin | 3,4 | 1,6 |