Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
I første halvdel av 1990-årene var lokal-tv et mulighetenes marked, særlig for de mediekonsernene som ikke allerede hadde eierinteresser i tv. A-pressens konserndirektør Alf Hildrum var en av dem som gikk med en kringkastingssjef i magen.
I 1993 etablerte han Norsk Lokal TV AS sammen med det danske mediekonsernet Aller. Formålet var å utrede hvilke muligheter A-pressen og Aller hadde i tv-markedet.
Etter hvert vokste forretningsidéen frem om å la selskapet knytte landets lokale tv-stasjoner sammen i et nettverkssamarbeid, hvor Norsk Lokal TV AS skulle stå for innkjøp av programmer og salg av tv-reklame på vegne av lokal-tv-stasjonene. Senere ble også Orkla og Telenor invitert inn på eiersiden.
Målet var å få en fot innenfor markedet for tv-reklame, hvor lokal-tv alene skulle tilføre mellom 200 og 400 millioner kroner i reklameinntekter. Naturligvis sørget den politiske ringreven Alf Hildrum også for å selge inn denne idéen blant politikerne. Da daværende kulturminister Åse Kleveland la frem stortingsmelding nummer 24 «Nærkringkasting» 17. mars 1995, var nettopp A-pressens modell en av de som ble presentert som en mulig løsning på de økonomiske problemene lokal-tv slet med.
Men flere ville samarbeide om og med lokal-tv.
I TVNorge satt administrerende direktør Jan Steinmann, som ønsket samarbeidsavtaler med lokal-tv primært for å øke TVNorges distribusjon. Dermed var grunnlaget lagt for en kamp om lokal-tv-stasjonenes gunst. Og særlig var det de lokale tv-stasjonene i storbyene som profitterte stort på kampen.
Etter flere politiske krumspring, som også endte i en del krumspring i A-pressen, endte lokal-tv opp i et ekteskap med TVNorge. Til da hadde TVNorge mer eller mindre vært ansett for å være en useriøs cowboykanal, særlig i politikernes øyne. Men gjennom samarbeidet med lokal-tv tok TVNorge plutselig et seriøst ansvar som bidragsyter til mediemangfoldet.
I mangel på nye beilere er samtlige lokal-tv-stasjoner naturlig nok opptatt av å unngå en skilsmisse. Og det er ikke så merkelig. Årlig har TVNorge investert om lag 80 millioner kroner i de lokal-tv-stasjonene tv-selskapet har samarbeidet med.
Om TVNorge synes at de har fått nok igjen for den halve milliarden som er investert i lokal-tv, er et høyst åpent spørsmål. Men svaret er sannsynligvis nei. Derfor er det all grunn til å regne med at TVNorge vil forsøke å forhandle frem avtaler som ikke er så dyre for tv-selskapet. Mye er sagt og skrevet om TVNorge. Men rett skal være rett. I forhold til lokal-tv har TVNorge stilt opp og tatt ansvar til tross for at eierne, SBS og TV 2, sliter med svake resultater.
Derfor er det ikke unaturlig at TVNorge nå anser at lokal-tv-stasjonene får klare mer av jobben selv i forhold til å stå på egne ben. TVNorge vil skaffe seg en gevinst på 20 prosent tilleggsdistribusjon gjennom en avtale med lokal-tv, som bringer TVNorges samlede distribusjon opp i 86 prosent.
I lys av at denne tilleggsdistribusjonen vil bli vesentlig mindre verdt med et digitalt bakkenett, er det ikke så merkelig at TVNorge ønsker seg rimeligere avtaler med lokal-tv-stasjonene.
I løpet av inneværende konsesjonsperiode har lokal-tv så langt ikke maktet å kapre mer enn en andel av reklamemarkedet som utgjør i underkant av 100 millioner kroner årlig av total-markedet for tv-reklame.
Og til tross for salg av innhold, i det alt vesentlige nyhetsreportasjer til TVNorge, makter de færreste å skape business av egen kjernevirksomhet. Samlet har lokal-tv maktet å skaffe seg en gjennomsnittlig seeroppslutning på 1,2 millioner seere ukentlig. Det er et godt stykke arbeid. Det er også et godt stykke arbeid som er lagt ned i forhold til å lage stadig bedre kvalitativt innhold.
Men det er tross alt ikke særlig imponerende at ikke flere stasjoner har maktet å øke reklameinntektene mer enn de innpå hundre millioner kronene som utgjør de årlige reklameinntektene etter syv års drift.
Med syv års drift bak seg og 500 millioner kroner i bunn, bør vi kunne forvente at flere lokal-tv-stasjoner makter å stå på egne ben rent forretningsmessig både i forhold til å gjøre en bedre innsalgsjobb i reklamemarkedet og i forhold til å øke innsatsen gjennom salg av innhold.
Hvis ikke ligger det an til syv nye år med blod, svette og tårer, uansett hvordan ekteskapet med TVNorge ender.
Foto: Ole Kaland, NRK.