Tror aviser kommer i prisskvis

I dag la Mediebedriftenes Landsforening (MBL) frem en ny rapport som slår fast at tøffere tider i bransjen demper mediehusenes forventninger til digital inntektsvekst. Samtidig fortsetter mediehusene å satse på digital brukerbetaling. Til sammen har 27 aviser innført betalingsordninger og flere satsinger er på trappene.

Prisnivået på avishusenes digitale betalingsløsninger har etablert seg på to nivåer, ifølge konsulent Alf Lande i Lac 2.0, som har laget rapporten. De avisene som ikke har hatt papirabonnenter, VG og Dagbladet, tar rundt 50 kroner i måneden for betalinnholdet på nett. De øvrige avisene går mer aggressivt ut med 200 til 250 kroner i måneden.

- Min frykt er at det høye prispunktet er vanskelig å opprettholde hvis man skal få de store massene over på digitalutgavene, sa Lande under dagens presentasjon.

- Men jeg er enig i at det er riktig å eksperimentere med å videreføre prisen for papirabonnementet, for å se om det går, legger han til.

Kartlegger markedet
Han tror det store gratistilbudet kan legge et press på lokalavisene.

- Vi er usikre på om lokale abonnementsavisene greier å opprettholde priser på 200 kroner måneden og oppover over tid på grunn av prispresset fra de nasjonale avisene.

Les mer:

MBL har også engasjert medieforsker Sigurd Høst til å ta en gjennomgang av avishusenes prising av betalingsløsningene sine. Av de 27 avisene som har innført betalingsordninger på nett, har over halvparten gått for restriktive betalingsløsninger. Det betyr at det meste av innholdet på nett ligger bak en betalingsmur. Her har antallet doblet seg fra syv i fjor til 15 i januar i år.

Ti aviser har valgt en mer liberal betalingsmur, som VG og Dagbladet. Kun to aviser har valgt Aftenposten-modellen, som lar deg lese et visst antall saker før du må betale.

- Det som overrasker mest er at nesten alle har forankret digital betaling i en eavis. Jeg hadde forventet at flere hadde koblet dette direkte til brett eller pluss-siden på nett. Jeg synes det er litt rart, i og med at det samlede opplagstallet for digitalutgavene ikke er særlig høyt, sier han.

Henger igjen
Høst vil ikke synse om prispunktet avisene har lagt seg på.

- Veldig mange av betalingsløsningene på nett er all inclusive, og det normale da er å videreføre prisen på papirabonnementet og koble tilgang til nettinnholdet. Da sier man at prisen er den samme, men man får mer for innholdet, sier han.

Han tror prisingen flere steder henger igjen fra digitalabonnementets spede begynnelse.

- En del av digitalabonnementene begynte som en tjeneste til abonnenter som ikke bor på stedet der avisen kommer ut. Særlig i Nord-Norge har man solgt mange abonnement til lesere sørpå, fordi man da får avisen på samme dag. Det er lettere å forsvare høy pris når man oppfatter digitale utgaver som en service, enn når man skal selge til lokalmiljøet.