Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Det er bortimot umulig å gjette seg til hva som kan vinne av påmeldte norske arbeider i Cannes Lions, en konkurranse med i underkant av 25.000 konkurrerende arbeider. Men det har aldri hindret oss tidligere, og heller ikke nå. Vi spurte Jørgen Holst (Saatchi & Saatchi), Jørgen Bøhle Bakke (Try) og Njål Berge (TBWA) om hva slags sjanser de levner norske byråer.
Jørgen Holst har tidligere vunnet et lass av Gullblyanter i forskjellige valører innenfor radiokategorien. Han synes det generelle nivået på radio i Norge er veldig bra.
– De beste fra utlandet er selvsagt også kjempebra, men om man for eksempel hører på bidragene som vant i The One Show tidligere i år, er det ikke det særlig avskrekkende, sier Holst.
Guinness største favoritt på mange år
Han mener BBDOs rekordkorte spott for Guinness rekordbok antagelig er en av de aller sterkeste metall-favorittene som Norge har hatt på mange år.
– Den er internasjonal, krystallklar, morsom og smart. Ellers er jo OBOS veldig bra, og jeg er spent på hvordan den blir på engelsk. Men juryer er litt yatzy, så man vet aldri. Noen ganger vinner de virkelig bra spottene, andre ganger er det billige triks eller vitser nordmenn brukte på Radio 1 i 1987 som går av med gullet, mener han.
Holst tror likevel at en del av de virkelig gode norske jobbene faller i gjennom på grunn av språk og kultur.
– Dessverre blir ikke alt like bra på engelsk, eller blir for vanskelig for indere og chilenere å skjønne poenget i, så jeg tror ikke vi får en premiemengde som står i stil til det egentlige nivået på radioreklamen vår sammenlignet med andre land. For å hevde oss mer i radio må vi ha mer internasjonale poeng, mer universelle dramatiseringer, ideer som lettere lar seg oversette til engelsk.
– Men kan ikke det ta bort fra selve ideen og den jobben spoten skal gjøre for kunden?
– Jo, nettopp!
Jevt over fine cyber-jobber
Trys internett-ekspert, tekstforfatter Jørgen Bøhle Bakke, syns det norske nivået er ganske bra. Han sitter selv i Cannes-juryen i år, men har ikke rukket å gå igjennom de internasjonale jobbene i den grad at det har dannet seg et helhetlig inntrykk.
– Det virker så langt som en herlig blanding av dårlig, fint og fantastisk, sier han.
– Et par av de norske jobbene burde ha en fair sjanse. Jeg skal ikke gå inn på enkeltjobber her og nå, men det ville overraske meg om det ikke blir noe på Norge i år.
Han mener at fokus er det som mangler for at norske jobber skal heve seg enda et hakk.
– Nettet har til nå ikke vært høyt nok prioritert i Norge, verken i kundebudsjettene eller hos kreatører. Dessuten har vi fortsatt et lite stykke å gå i forhold til produksjonsmiljøene. Men det kommer seg, slår han fast.
Få filmer
I år er det sendt inn 51 norske filmer i konkurransen, det er 20 færre enn i fjor. Dette gjør sjansene automatisk mindre. Men TBWAs Njål Berge, landets antakelig mest ivrige reklamefilmnerd, mener at det største hinderet for norske vinnersjanser er at det er så få bidrag i de klassiske reklamekategoriene.
– Vi har kun to bilfilmer, én brusfilm, ingen øl (av naturlige årsaker) og så videre. Omtrent halvparten av filmene er for kjeder og servicebrands, og her er det mye bra. Så forholdene tatt i betraktning, så er det som sendes ganske kvalitetstungt. Jeg tror mest på Hydros «Drive In», Stratos' «Air Balloon», Lottos «Old Peoples Home», Audis «Dog» og Berlitz' «Mayday Mayday», VGs «Old Woman», Amnestys «Welcome To Norway» og Europrides «Sperm», sier han.
Berge mener det er betenkelig er at det er gamle travere som Lotto, VG og Audi som også i år er de som kjøper bra reklame.
– Egentlig er det bare Hydro av «nye» annonsører som et norsk reklamebyrå har klart å lage bra reklame på. Outsidere kan bli Cupido og Ferner Jacobsen. De har litt stil og tone som av og til premieres i Cannes, dessuten vet man aldri med corporate film-kategorien, så Aker og Statoil kan jo ha en sjanse.
Berge tror Grand Prix i film i år går til en stor produksjon med mye feelgood-følelser, slik det har vært de siste årene.
– Sony Bravias «Balls», Hondas «Choir» eller Hummers «Monsters». Mine favoritter av det jeg har sett i år er TBWAs og Sprint/Nextels SuperBowl-filmer; herlig enkelt og dødsmorsomt, lyder dommen fra Berge, som etterlater seg et lite hjertesukk:
– «Kjeltring»-filmen til Rema1000, hvorfor er ikke den med? Og er det ikke litt flaut at McCann, Norges største og av KF kåret til Norges beste byrå, kun sender inn to filmer?
Denne saken er også publisert på KFNyheter.no.