- Tror Se og Hør har gått over grensen

Lørdag tok Kongehuset et offentlig oppgjør med ukebladet Se og Hør i VG. På sine egne nettsider skriver Kongehuset under overskriften «Overtramp fra Se og Hør» at Kongefamilien særlig reagerer på flere titalls sider med bilder fra private badeferier familien har vært på, i badetøy og med barn. «For oss handler ikke dette om sakene er hyggelige eller ei. For oss dreier dette seg om Kongefamiliens rett til et privatliv», skriver Kongehuset på sine nettsider. Til NRK Dagsrevyen fortalte Kongehuset at det videre vil vurdere om det skal la saken være med dette oppgjøret i mediene, klage Se og Hør inn for Pressens faglige utvalg (PFU) eller forfølge saken i rettssystemet.

Må være samfunnsrelevant
Hvis Kongehuset velger å forfølge saken i rettssystemet, er det først og fremst dommer avsagt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som vil ha størst betydning for utfallet.

- På de feltene Menneskerettighetsdomstolen håndhever, er det praksis derfra som skal legges til grunn, og det gjør norske domstoler, sier Jon Wessel-Aas, tidligere NRK-jurist og nå partner i advokatfirmaet Bing Hodneland.

I Strasbourg er det kanskje den såkalte Caroline-sakene som har størst relevans, siden den også handler om kongelige personer fotografert på offentlig sted. Prinsesse Caroline av Monaco fikk i 2004 slått fast at noen ukebladers publisering av bilder av henne på diverse offentlige steder i privat sammenheng, var i strid med hennes rett til privatliv. Bildene var publisert i rent underholdningsøyemed. I en tilsvarende sak i 2012 tapte hun imidlertid, fordi tilsvarende bilder var publisert som ledd i en reportasje som omhandlet at hun prioriterte ferie i alpene, mens hennes søster valgte å bli hos deres far, fyrsten, som var alvorlig syk.

- Den viktigste lærdommen fra Caroline-sakene er kanskje først og fremst at selv ikke medlemmer av kongefamilien er fritt vilt bare fordi de beveger seg blant andre, for eksempel i en skibakke. Det må knyttes til noe samfunnsrelevant, sier Wessel-Aas.

Wessel-Aas minner om at rettsavgjørelser i denne type saker aldri er ren matematikk, men at et grunnvilkår for at slike reportasjer skal anses som beskyttet av pressefriheten, er at de inneholder et minstemål av bidrag til samfunnsdebatten.

LES OGSÅ: Arnstad: - Ikke en privat ferie

Mener Kongehuset har en god sak
- Jo mindre det elementet er til stede, jo svakere står pressefriheten. Avveiningen skal også ta hensyn til hvor personlige bildene er, sier Wessel-Aas.

Med andre ord kan et bilde i bikini være greit, hvis saken er av stor nok samfunnsmessige betydning og bildene er relevante, mens et bilde fullt påkledd på gaten kan være ulovlig, hvis saken ikke har noen samfunnsmessig relevans. Wessel-Aas tror de delene av Se og Hørs reportasjer som omhandler hvor mye Kronprinsparets ferier kostet, vil stille sterkere enn de som bare handlet om feriene deres. Slik han tolker gjeldende rett fra Strasbourg, mener han Kongehuset vil ha en god sak hvis det velger å gå rettens vei overfor Se og Hør.

- Jeg tror jeg kan si at Se og Hør har gått over grensen, slik jeg oppfatter dommene fra Strasbourg, sier Wessel-Aas.

Wessel-Aas understreker at Strasbourg også legger vekt på hvordan bilder er skaffet til veie.

- Domstolen skiller mellom bilder som er tatt åpent og bilder som er tatt i skjul. Det siste vil trekke i retning av krenkelse, hvis det er tvil. Og Strasbourg er veldig opptatt av om det har vært en forfølgelse av den som er avbildet, enten i løpet av en dag eller over tid, sier Wessel-Aas.