Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
EU-kommisær Vivian Reding har varslet at tv-direktivet skal moderniseres for å blant annet tilpasse regelverket en digitalisert tv-fremtid. Et av tiltakene er å åpne for produktplasseringer, noe som også kan få konsekvenser i Norge. Tv-sjef Hilde Øverby i mediebyrået Mediaedge:cia tror imidlertid veien dit i Norge er lang, selv om utviklingssjef Kim Bjørnqvist i Nordisk Film og mediebyrået OMD mener politikerne nå for alvor må våkne opp på dette området.
– Jeg kan ikke gjøre annet enn å støtte Kim Bjørnqvist, men tror dessverre at det tar tid før en slik lov eventuelt kommer. I mellomtiden hadde det vært et steg i riktig retning å åpne opp for at varemerker kan sponse tv-programmer, sier Øverby til Kampanje.
Øverby mener dagens sponsorlovverk er ulogisk, og viser til at for eksempel Mercedes-Benz, som ikke registrert som eget selskap i Norge, men importeres og markedsføres i Norge av Bertel O. Steen, ikke kan sponse et program som «71º nord».
– Hvis Mercedes-Benz ønsket å sponse «71º nord» hadde TVNorge med dagens sponsorlovverk måttet inngå avtale og fakturere Mercedes-Benz i Tyskland for at sponsoratet skulle vært lovlig. Hvis Bertel O. Steen hadde blitt fakturert, skulle også Bertel O. Steen ha stått på sponsorplakaten og ikke Mercedes-Benz, sier Øverby.
Et annet eksempel ifølge tv-sjefen er hvordan Fanta ikke kan sponse et tv-program, mens Coca-Cola kan gjøre det.
– Hva er forskjellen for seeren? Det er det vi må tenke på. Fanta linker mye av sin markedsføring mot sommer, sol og strand. Dersom Fanta ønsker å sponse en beachvolleyball-sending fra Stavanger, er ikke det lov. Da må Coca-Cola stå på sponsorplakaten, siden AS-et Coca Cola betaler fakturaen og ikke Fanta, sier Øverby.
Strider mot all logikk
En konsekvens av dette mener Øverby vil være at Coca Cola ikke ønsker å kjøpe sponsoratet fordi varemerket Coca-Cola linker seg mot fotball.
– Jeg vil i hvert fall anta det. Coca-Cola vil heller ikke opprette selskapet Fanta AS fordi det med dagens forskrift blant annet krever eget styre, aksjekapital, regnskap med inntekter og utgifter, sier hun.
Et tredje eksempel er hvordan Imsdal aldri kan sponse et tv-program under dagens regime.
– Ringnes er et annet bryggeri hvor Pepsi og Solo er egne AS, men ikke Imsdal. Ønsker Imsdal å sponse et tv-program, er det Ringnes som betaler regningen. Men Ringnes-navnet har ikke lov til å være på noen sponsorplakat, fordi Ringnes assosieres med øl, sier Øverby.
Tv-sjefen mener dette strider mot all logikk.
– Ulogisk? Ja. En lov er laget for å beskytte noen, men hvem er det som blir mer beskyttet av å se en sponsorplakat for Coca-Cola fremfor Fanta, Subaru fremfor Mercedes-Benz, eller Pepsi framfor Imsdal, spør Øverby.
– Politikerne ville ikke høre
At konkurrerende kanaler som TV 2 og TVNorge må stå til rette for et regelverk som er helt forskjellig fra TV3s er også med på å forvirre.
– Med sitt britiske ITC-regelverk kan TV3 ha varemerker som sponsorer. Bør man som norsk seer da lukke øynene hvis en sponsorplakat for varemerket Fanta dukker opp på TV3? Selv Medietilsynet uttalte i forrige høringsrunde i 2004 at det hadde vært fornuftig å tillate sponsing av varemerker, i og med at disse grensene er vanskelige å trekke opp. Politikerne hørte, av ukjent grunn, derimot ikke på sitt eget tilsyn, sier Øverby.
Øverby mener eksemplene ovenfor illustrerer at det er mer eller mindre tilfeldig hvem som kan inngå et sponsorat på tv.
– Så vidt meg bekjent er det ingen andre land vi ønsker å sammenlikne oss med, som har en slik lovgivning. Jeg håper politikerne ser på denne forskriften nok en gang, slik at vi ikke går baklengs inn i fremtiden med de digitale utfordringer som ligger foran oss, sier Øverby.