Vil ha fart i norsk produktplassering

– Jeg har ikke sett noen norske politikere som er på banen og har meninger om dette, sier utviklingssjef i tv-produksjonsselskapet Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, til Kampanje.

For ute i Europa raser debatten, og utviklingen med ny teknologi enda fortere. Mediekommisær Viviane Reding har gått igjennom dagens regleverk for tv-reklame i Europa, og vil i større grad åpne opp for produktplassering i tv-programmer. Bjørnqvist mener forslaget kommer som et resultat av den internasjonale tv-utviklingen.

– Engelske annonsører har allerede begynt å kjøpe «product placements» i amerikanske produksjoner, ettersom amerikanske tv-kanaler er selvregulerende på dette feltet. Dette gjør de fordi de vet at disse programmene også kommer på engelske tv-skjermer, sier Bjørnqvist.

Fra annonsørhold sier administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, at tiden er inne for å fjerne forbudet i Norge og at norske politikere nå må agere.

– Norske myndigheter må oppheve forbudet mot produktplassering i tv-produksjoner, ellers kan norske annonsører bli akterutseilt i årene som kommer. Vi ser nå fra USA at ny teknologi fører til at stadig flere får mulighet til å velge bort reklame på tv. Denne trenden kommer bare til å forsterke seg, sier Håberg til Kampanje.

Bombarderes med produktplasseringer
Håberg mener annonsørene nå er nødt til å søke etter andre muligheter for eksponering, og en stadig større del av reklamebudsjettene går til produktplassering i filmer og tv-produksjoner.

– Samtidig som det er et forbud mot dette i Norge blir norske forbrukere bombardert med produktplassering i innkjøpte amerikanske tv-serier. Dette gjelder naturlig nok store amerikanske eller globale merkevarer. For at norske annonsører skal kunne konkurrere med dette, må det åpnes for at norske brands kan eksponeres i norske tv-produksjoner, sier Håberg.

I tv-produksjonsselskapet Nordisk Film har Kim Bjørnqvist i Nordisk Film mange eksempler på at norske tv-seere utsettes for denne formen for sponsing allerede, og trekker frem TV 2s seriesuksess «Frustrerte fruer», der en episode ene og alene handlet om en hvit Buick. I den nye amerikanske serien «Medium» med Jennifer Love Hewitt gjorde tv-nettverket NBC og Sony en avtale om at filmen «Memoires of a Geisha» skulle skrives inn i manuset tre ganger.

– Det er her allerede, og jeg tror ikke en episode av «Medium» blir dårligere av at en film nevnes tre ganger. Jeg har så stor tro på at forbrukeren er fullt kapabel til å skru av hvis det blir for mye, sier Bjørnqvist.

Penger kan gå tapt
Bjørnqvist for at norske tv-kanaler, annonsører og tv-produksjonsselskaper kan bli overkjørt, dersom EU-landene nå åpner for produktplasseringer og nye former for tv-sponsing. Penger til norske tv-produksjoner kan dermed også gå tapt.

– Dette er i hvert fall en finansieringskilde som vi kan få vi kan veldig mye mindre ut av, sier Bjørnqvist.

Bjørnqvist stiller spørsmålet om hva som vil skje dersom en svensk annonsør gjør det samme som de engelske, og kjøper seg en plass i en svensk tv-serie som skal gå på NRK og sannsynligvis vil bli sett av én million nordmenn.

– Kommer NRK til å kjøpe den inn eller la være? Kommer staten til å gi annonsørene i Norge den samme muligheten, spør Bjørnqvist.

Utviklingssjefen i Nordisk Film mener fenomenet bare kommer til å bli forsterket dersom det nye tv-direktivet åpner for dette i Europa.

– Ser vi på sendeskjemaet til de norske tv-kanalene, blir det ikke så mye igjen hvis vi tar bort alt som er amerikansk, britisk, svensk og dansk. Et fortsatt forbud kan få store konsekvenser får både tv-kanalene, produksjonsselskapene og annonsøren, sier han.

Vil ha klarere regler
Bjørnqvist etterlyser nå et klarere regelverk på området i Norge og mener praksisen i Norge ikke er til å bli klok av. I Nordisk Film viser de til at Pepsi ble dømt for produktplassering i musikkshowet «Pepsi Live» på TVNorge, mens VG-lista «Topp 20» i dag går på NRK med begrunnelsen om at det er et etablert «brand».

– Regelverket er i hvert fall ikke særlig logisk, og det finnes ingen 100-prosentsregler. Det jeg er ute etter er å utvikle nye programmer, men da vil jeg gjerne ha et regelverk som er entydig og klart, og ikke slik at det står noe i loven og så er det noe annet som er praksis. I tillegg skjer det masse der ute som ikke norsk lov har mulighet til å påvirke, sier han.

Bjørnqvist mener Norge er i ferd med å bli spilt utover sidelinjen.

– Det nytter ikke å stå og plystre i skinnegangen når hurtigtoget fra Brussel kommer - og det kommer. Hva gjør vi da? Jeg vil bare vite om det er en noen kloke mennesker og medieforvaltere på politisk nivå i Norge som for en gangs skyld er pro-aktive og ikke løper baklengs inn i fremtiden, sier Bjørnqvist.