Vil liberalisere eierskap i mediene

Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted mener at konkurransesituasjonen i norske medier snarere tilsier enn liberalisering av loven enn en innstramning, slik kulturminister Trond Giske ønsker.

Publisert Sist oppdatert

Konsernsjef Kjell Aamot varslet på sin siste resultatpresentasjon i fjor høst at han nok en gang skulle motivere seg for en omkamp om medieeierskapsloven, som kulturminister Trond Giske vil stramme inn nok en gang. Nå har Schibsted nok en gang avlevert en negativ høringsuttalelse om Trond Giskes forslag til innstramning av loven.

Ikke overraskende henviser Schibsted på nytt til at grenseverdiene for medieeierskap bør fastsettes i henhold til retningslinjene i den ordinære konkurranselovgivningen, og ikke reguleres av en egen eierskapslov.

– Det er etter Schibsteds oppfatning en grunnleggende svakhet ved medieeierskapsloven at den nettopp er så utpreget fundamentert på teoretiske forestillinger som går helt på tvers av norsk medieeiertradisjon og innarbeidet praksis i forholdet mellom eier og redaksjon i norske meningsbærende medier, skriver Schibsted.

Mediekonsernet viser til det såkalte «føre var-prinsippet» hvor loven er fundert på en hypotese om at konsentrasjon av medieeierskap vil utgjøre en trussel for mediemangfoldet, noe som allerede ble uttrykt i 1998 av det daværende Eierskapstilsynet. Schibsted viser i høringsuttalelsen til at det aldri har vært hevdet fra regjering eller storting eller i offentlige utredninger at dagens eiere i norske medier har representert eller representerer noen trussel mot ytringsfriheten ved sin faktiske utøvelse av sitt eierskap.

Tvert imot peker Schibsted, som eier 31,8 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget, på at flere grunner taler for en liberalisering av medieeierskap.

Schibsted mener at avisenes nedgang i inntekter, opplag og lesere stiller enorme krav til omstilling og økt fokus på redaksjonell kvalitet. Økende konkurranse spesielt fra internett, økende fragmentering av mediemarkedet, sterkere profesjonalisering av mediemarkedet og større konkurranse om folks tid stiller krav til medieeierskap med sterk økonomisk ryggrad. Omstillingsevne forutsetter styrke, konkluderer Schibsted i høringsuttalelsen.

– Det bildet av norsk medieutvikling vi tegnet forrige gang vi ga en høringsuttalelse er forsterket i dag gjennom skjerpet konkurranse, ikke minst skjerpet intern konkurranse fra internett mot avis. Vi står fast på vår oppfatning om medieeierskapsloven, og synes det er sterkt beklagelig at den ikke deles av andre, sier konserndirektør Jan Erik Knarbakk i Schibsted, som har ført høringsuttalelsen i pennen sammen konsernsjef Kjell Aamot.

Schibsted viser dessuten til at man ikke noe annet sted i Skandinavia har sett behovet for en tilsvarende medieeierskapslov.

– Anerkjenner man imidlertid hvordan eierskap i dagspresse og kringkasting praktiseres i Skandinavia - og observerer det faktum at avislesning i de nordiske landene ligger i verdenstoppen - så er premissene for loven etter vår oppfatning lagt på et feilaktig grunnlag.

– Den dype respekten for redaksjonenes frie stilling er en sentral årsak til nordiske avishus suksess og høye opplag. Nyhetsmedier lever av å selge tillit og troverdighet. En lov som ikke tar høyde for disse faktorene, er etter vårt syn lite tilpasset den norske og nordiske medievirkeligheten, heter det i høringsuttalelsen om medieeierskapsloven fra Schibsted.

Powered by Labrador CMS