Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Annonseomsetningen økte med drøye fem millioner kroner til 557 millioner kroner i fjor fordelt på 236 fagpresseblader. I 2002 falt omsetningen kraftig.
Opplaget til de samme bladene samlet sett gikk tilbake med 1,6 prosent. Dermed har medlemsbladene i DNFF et opplag på godt og vel fire millioner eksemplarer.
– Annonsemarkedet er mindre følsomt for slike opplagssvingninger enn avisene er, fordi fagbladene har så høy og presis treffprosent i sine respektive målgrupper. Men blant våre medlemsblader er det sjelden at absolutt alle kan være lei seg eller glade på samme tid, til det er spennvidden for stor, sier Even Trygve Hansen til Kampanje.
– Vi har fått mye pepper spesielt i forhold til utviklingen i annonsemarkedet, men disse tallene viser at vi delvis har snudd en negativ tendens, og at det ikke er grunn til å krisemaksimere fagpressen som mediekanal, sier han.
Han fortsetter:
– Opplagsnedgangen, kombinert med den økte merkevareomsetningen, viser en sterkere fagpresse som tydeliggjør sin treffsikkerhet og målgruppefokus i annonsemarkedet. Likevel er det mange utfordringer og prosesser på gang i mediekanalen, sier Hansen til Kampanje.
Blader i det såkalte business to business- markedet har tatt seg senere inn enn blader som henvender seg til forbrukermarkedet.
For blader som blant annet lever av annonser fra offentlig sektor har året vært tøft. Oversikten viser nemlig at annonsesvikten for fagblader i denne delen av markedet har vært størst med en nedgang på 11,6 prosent, etterfulgt av helse som har sviktet med drøyt ni prosent.
På opplagssiden var svikten størst for fagblader i sektoren industri, teknikk og håndverk med en opplagsnedgang på 4,1 prosent, viser bransjeoversikten fra Fagpresseforeningen.