– Fagbevegelsen er i ferd med å avvikle eierskap i flere medier, så jeg tror ikke interessen for aksjer i Klassekampen er så stor, sier hun.
15. juli går fristen ut for å kjøpe aksjer i avisen i denne omgang. Daglig leder Marga van der Wal forteller at avisen har solgt 1000 aksjer til 1000 kroner per stykk. Pålydende verdi er skarve 2,50 kroner.
- Vi er inne i den siste uka og det ser ut til at vi når vårt mål om å selge 1000 aksjer, sier van der Wal til Kampanje. Hun sier seg fornøyd med å nå dette målet.
Det er enkeltinvestorer som preger listen over sommerens aksjekjøpere. Den største investoren har kjøpt 70 aksjer for tilsammen 70 000 kroner.
Innen utgangen av 2002 skal Klassekampen selge 6000 aksjer til.
– Neste runde av aksjesalget starter en gang i løpet av neste år, opplyser van der Wal.
Aksjesalget ble satt i gang etter at majoritetseier AKP bestemte seg for å selge seg ned til 20 prosent i avisen. AKP eier i dag 49 prosent av avisen.
Klassekampen fikk et snaut overskudd på 100 000 kroner i fjor. I 1999 havnet underskuddet på 2,3 millioner kroner. Ifølge van der Wal har avisen en langsiktig gjeld på 950 000 kroner i dag.
– Vi er i ferd med å få balanse i økonomien og det ser ut til at vi får en liten opplagsøkning i år også, sier van der Wal, som påpeker at avisen er sårbar for kutt i pressestøtte og statlig annonsering.
Klassekampen hadde et opplag på 6557 i 2000. Det var en økning på 80 eksemplarer sammenlignet med 1999.
